Meslinger kan forebygges med vaksine

Avdelingsdirektør / fylkeslege Erlend Aasheim

Avdelingsdirektør / fylkeslege Erlend Aasheim

Et seks år gammelt barn i Lunner kommune fikk nylig påvist meslinger. Vaksinasjon gir trygg og effektiv beskyttelse for barn som skal reise til utlandet i sommer

Barnet i Lunner er ifølge Folkehelseinstituttet det andre tilfellet av meslinger i Norge i 2017. Barnet er nå friskt og det er så langt ikke kjent at andre er smittet.

Meslinger er blant de aller mest smittsomme sykdommene og skyldes et virus som spres ved hoste, nysing og nær personlig kontakt. Det første tegnet på sykdommen er vanligvis høy feber, fulgt av rennende nese, hoste og utslett. Uvaksinerte unge barn og gravide er mest utsatt for komplikasjoner.

Vaksine er derfor viktig. Høy vaksinasjonsdekning kan bare oppnås når foreldre ønsker å vaksinere barna sine. I en fersk oppsummering av studier av foreldres syn på kommunikasjon ved vaksinasjon av barn, fant forskerne at foreldre ønsker tydelig, rettidig og balansert informasjon om vaksiner, men synes ofte at informasjonen er mangelfull.

MMR-vaksine gir effektiv og trygg beskyttelse mot meslinger, kusma og røde hunder. Alvorlige bivirkninger er svært sjelden. Fordi man har en effektiv vaksine og meslinger kun finnes hos mennesker, kan sykdommen utryddes. Det krever at 95% av hvert eneste årskull er vaksinert.

Vaksinasjonsdekningen for MMR-vaksine var 96% hos 2-åringer i Norge i 2016. Det gjøres mye godt arbeid med å tilby og fremme vaksinasjon i Oppland, men hvis vi ser dekningen for 2-åringer de siste 5 årene, så lå både Øyer, Nordre Land og flere Valdres-kommuner under målet om 95% vaksinasjon.

Ifølge en ny studie fra USA, kan foreldre som er positive til vaksiner være en viktig ressurs i arbeidet med å gi balansert informasjon om vaksiner til andre foreldre. Om dette gjelder for norske forhold er uvisst, men kanskje er det en mulighet i lokalt folkehelsearbeid for å øke vaksinasjonsdekning.

Gode råd for å unngå meslinger er å følge vaksinasjonsprogrammet, vaske hendende ofte, og å unngå kontakt med munn, nese og øyne. Disse rådene vil også hjelpe mot andre smittsomme sykdommer. Mer informasjon kan fås fra helsestasjonen, fastlegen, kommuneoverlegen og Folkehelseinstituttet.

I Norge forekommer meslinger nå oftest som sporadiske tilfeller, via personer smittet i utlandet. Men før meslingevaksinen kom inn i barnevaksinasjonsprogrammet i 1969, ble det meldt inntil 30000 tilfeller og 10 dødsfall av meslinger årlig. Landsomfattende utbrudd i Norge forekom sist i 1980-81, mens mindre utbrudd av meslinger oppstod blant uvaksinerte barn i flere Oslo-bydeler i 2011. Siste meslingedødsfall i Norge var i 1989.

Internasjonalt er det annerledes. I EU/EØS-området ble det meldt over 4400 tilfeller av meslinger i 2016, hyppigst fra Romania, Italia, Storbritannia, og Tyskland. Verdens helseorganisasjon (WHO) sier at meslinger er en viktig dødsårsak blant unge barn. Meslinger førte til 134 000 dødsfall i 2015, de aller fleste i fattige land med mangelfullt helsevesen.

 

Lenker

Folkehelseinstituttet:

https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/meslinger-morbilli—veileder-for-h/

http://khs.fhi.no/webview/

Verdens helseorganisasjon:

http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs286/en/

Lunner kommune:

https://www.lunner.kommune.no/informasjon-fra-kommuneoverlegen.6003766-297042.html

Medieoppslag

https://www.hadeland.no/nyheter/meslinger/helse/meslinger-pavist-i-lunner/s/5-21-237019

https://www.nrk.no/ho/seksaring-smittet-av-meslinger-1.13544556

http://www.tv2.no/nyheter/9168815/

Norsk kunnskapsoppsummering (Cochrane)

http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD011787.pub2/full

“We are quite confident in the evidence we found that parents want clear, timely and balanced information, but that they often find this information to be lacking. The amount of information parents want and the sources they trust appear to be linked to their acceptance of vaccination; however, our confidence in this last finding is only low to moderate.”

Study: training parents as immunization advocates a promising approach to vaccine hesitancy


http://scienceblogs.com/thepumphandle/2017/05/01/study-training-parents-as-immunization-advocates-a-promising-approach-to-vaccine-hesitancy/

Sustaining vaccination rates that provide population-wide protection against disease is complicated work — and it‘s complicated even more by growing hesitancy among some parents to vaccinate their children. Confronting that challenge in the age of the Internet is a sizeable task for public health, especially with research showing that simply relying on evidence-based talking points won‘t always work and, in some cases, can even be counterproductive. That‘s why finding an effective way to break through today‘s clutter of information (and misinformation) to reach concerned parents is so important to sustaining current immunization rates.

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Raskere hjelp i mobbesaker

Ingrid Bøe, utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Oppland

Ingrid Bøe, utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Oppland

 

Et helt nytt regelverk skal styrke rettighetene til barn og unge som blir mobbet på skolen. Det viktigste er likevel at alle som jobber i skolen settes i stand til å oppdage når mobbing skjer. Og at de vet hva de skal gjøre for å håndtere det.

Ifølge elevundersøkelsen 2016 blir over 100 sjuendeklassinger i Oppland mobbet av medelever 2-3 ganger i måneden eller oftere. Det er opplagt for mange. Mobbing og krenkelser er noe av det mest alvorlige barn og ungdom kan bli utsatt for, og fører med seg en betydelig økt risiko for å utvikle psykiske problemer. Vi kan derfor aldri gi slipp på målsettingen om at absolutt alle barn og unge skal oppleve å ha det trygt og godt på skolen. Forsøker vi å bortforklare eller bagatellisere mobbing, er vi med på å hindre at det blir oppdaget. Dersom en elev opplever at han eller hun blir mobbet eller krenket på annen måte, skal det tas på alvor, uavhengig av hva de voksne har sett og oppfattet. En rekke studier viser at mobbing er skadelig, ikke bare for offeret, men faktisk også for mobberen. For å begrense skadevirkninger er det viktig å gripe inn så tidlig som mulig.

Stortinget har nettopp vedtatt et nytt regelverk om elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø. Det nye regelverket skal gjelde fra 1. august i år. Nulltoleranse mot mobbing blir lovfestet, og skolenes plikt til å avdekke, undersøke og handle i mobbesaker blir forsterket og tydeliggjort gjennom det som kalles en aktivitetsplikt. I aktivitetsplikten ligger det at alle som jobber på skolen skal følge med, varsle og gripe inn overfor mobbing og krenkelser. Skolene skal undersøke all mistanke om mobbing, og sette inn tiltak når en elev ikke opplever å ha et trygt og godt skolemiljø. Når skolen setter inn tiltak, skal det også lages en plan for hvordan tiltaket skal gjennomføres.

I det nye regelverket ligger det også at elever og foreldre skal kunne melde inn en sak direkte til Fylkesmannen dersom de mener at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten sin. Det skal gjøre det enklere å få hjelp. Fylkesmannen går fra å være en klageinstans til å bli en førstelinjeinstans som kan pålegge tiltak og i ytterste konsekvens bøtelegge kommuner som ikke oppfyller aktivitetsplikten. Det er en oppgave vi tar på alvor.

Det er viktig at vi har et regelverk som er barnevennlig og som plasserer ansvar, men regelverksendringer kan ikke få slutt på mobbingen alene. Mange som blir mobbet opplever at de voksne på skolen ikke legger merke til mobbingen. I tillegg til et velfungerende regelverk, trenger vi derfor tydelige voksne som har kompetanse til å se hva som faktisk foregår i kommunikasjonen og samspillet mellom barn og ungdom, og til å sette i verk tiltak som virker. Mange kommuner og skoler arbeider godt med læringsmiljø i dag, men vi ser samtidig at det er et behov for mer kunnskap og kompetanse blant de som jobber i skolen, både når det gjelder å forebygge, oppdage og håndtere mobbing. Her har kommunene og de private skoleeierne et viktig ansvar, som Fylkesmannen ser at tas på alvor. Vi har allerede gjennomført flere fagsamlinger med skolefaglig ansvarlige i kommunene, private skoleeiere, rektorer, lærere, ansatte i PPT og skolehelsetjeneste, og oppslutningen har vært stor. Vi kommer til å følge opp med regionale samlinger når det nye regelverket trer i kraft.

Det er skolens ansvar å sørge for at den enkelte elev har det trygt og godt på skolen. Vi vet at langsiktig, systematisk og helhetlig arbeid med læringsmiljøet gir resultater. Like fullt er det viktig at skolene jobber raskt og riktig når mobbesaker oppstår. Fylkesmannen ønsker først og fremst å bidra til at skolene kan ivareta ansvaret sitt på en best mulig måte, slik at færre elever trenger å oppleve mobbing på skolen. Så skal vi også være et effektivt sikkerhetsnett for å fange opp de sakene der skolen ikke klarer å hjelpe elever raskt nok og godt nok.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Ferdselsreguleringer og villreinhensyn på Dovrefjell

Ola Hegge, fylkesmiljøvernsjef

Ola Hegge, fylkesmiljøvernsjef
Line Andersen, seniorrådgiver

Forslag om vern av tidligere Hjerkinn skytefelt er på høring. Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark ble vernet i 2002, men foreslås utvidet gjennom vern av skytefeltet. Dette innebærer en fornyelse av verneforskriften for hele nasjonalparken, inkludert justeringer i dagens ferdselsreguleringer.

Det er forskjeller mellom nasjonalparker. Hvilke ferdselsreguleringer som er nødvendige avhenger av hva som er formålet med den enkelte nasjonalpark. Det viktigste med vern på Dovrefjell er å ta vare på leveområdet til villreinen i Snøhetta villreinområde. Det betyr andre og strengere regler her enn i for eksempel Jotunheimen og Langsua. Villreinen er sårbar og forstyrrelser fra menneskelig ferdsel er en hovedtrussel.

Vi har ikke bare forskjellige regler i forskjellige nasjonalparker, vi foreslår også differensiert forvaltning på Dovrefjell for i størst mulig grad åpne for en bruk av dette området som ikke går ut over verneformålet. Dette gjør regelverket noe mer komplisert, men alternativet hadde vært å innføre like og strenge regler over alt.

Kunnskapen om villreinen i Snøhetta er solid etter mange års innsamling av data om villreinens arealbruk og menneskelig ferdsel i området. Særlige utfordringer er de to ferdselsårene Stroplsjødalen, med DNT-sti fra Kongsvold til Reinheim turisthytte i dagens nasjonalpark, og Snøheimvegen. Disse ferdselsårene går på tvers av det viktige villreintrekket omkring Snøhetta, som er en forutsetning for villreinens funksjonelle bruk av dette leveområdet. Vi må unngå det som allerede er skjedd i Rondane, der ferdselen mellom Spranget og Rondvassbu har splittet villreinstammen i to. Vi må være føre-var. Arealene øst for Snøhettamassivet, inkludert skytefeltet, er også det viktigste beiteområdet fra ettersommeren og gjennom store deler av vinteren.

Det er på Hjerkinn og i nærliggende deler av nasjonalparken at aktiviteten med blant annet organiserte rideturer og hundekjøring er størst. Her har vi veid hensynet til villreinen opp mot hensynet til brukerne og definert et «bruksområde» i ytterkant av nye foreslåtte verneområder. Her er organisert bruk av hest tillatt hele sommeren til utpå høsten og hundekjøring er tillatt store deler av vinteren uten at de som driver med aktivitetene må søke om tillatelse. Samtidig skjermes de indre delene av området av hensyn til villreinen.

Vanlig fri ferdsel til fots og på ski reguleres ikke. Det samme gjelder vanlig ferdsel med hund. Bruk av hest til kløving og gjeting og private rideturer vil også være tillatt i hele nasjonalparken og nye verneområder. Organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet har vi imidlertid hjemmel for å regulere. I den forbindelse må vi også ta høyde for at ferdselen kan øke i framtiden, slik vi ser det på salget av el-sykler eller ved at nye aktører trekkes til området.

Villrein er en sårbar art fordi den krever store arealer på leting etter egnede kalvingsområder og godt beite. Samtidig er den svært sky. Undersøkelser viser at Snøhetta-reinen kan oppdage folk på mer enn 500 m avstand, lenge før vi oppdager den, og rømme. Da kan den springe flere km for å komme unna. Villreinen i Snøhetta utgjør sammen med villreinen i Rondane, Knutshø og Sølnkletten de siste restene av den mest opprinnelige ville europeiske fjellreinen, som vi har et internasjonalt ansvar for å ta vare på.

Forslag til ferdselsreguleringer er i tråd med ny nasjonal politikk. Friluftsmeldingen åpner spesielt opp for sykling i nasjonalparker og andre store verneområder. Sykling skal i utgangspunktet være tillatt på alle veger, stier og kjørespor. Men det skal fortsatt være mulig å regulere slik ferdsel i nærmere angitte områder dersom verneformålet tilsier det. Reglene i de enkelte verneområdene skal gjennomgås av nasjonalparkstyrene i samarbeid med Fylkesmannen i løpet av 2017. Ved denne gjennomgangen sier regjering og Storting at det skal særlig vurderes om dagens reguleringer skal videreføres helt eller delvis i de områdene som er viktige for villrein. Og at det i den forbindelse skal legges vekt på føre-var-prinsippet.

Den største endringen i ferdselsreguleringene i dagens nasjonalpark gjelder kjøring med hundespann. Vi foreslår at denne ferdselsformen reguleres uavhengig av om kjøringen er organisert eller ikke. For villreinen spiller dette nemlig ingen rolle. Det som betyr noe er sannsynligheten for å bli forstyrret. Hundekjørere beveger seg fort gjennom terrenget, når raskt langt inn i området og sannsynligheten for å treffe på villrein øker. Et annet hensyn er å likebehandle reiselivet og andre hundekjørere.

Det er verneverdiene i området som danner grunnlaget for et forslag om vern, men i Fylkesmannens oppdrag inngår det også å søke å ivareta nærings- og brukerinteressene så langt det er mulig uten at det går ut over formålet med vernet. Vi har gjennomført en bred og involverende verneplanprosess og i stor grad lagt til rette for at reiselivsbedriftene over Dovrefjell kan videreføre sin bruk av området til organiserte turer.

En nærmere gjennomgang av foreslåtte ferdselsreguleringer og endringer i nasjonalparkforskriften er lagt ut på våre nettsider. Vi imøteser mange og gode innspill i høringen, som vil bli gjennomgått og vurdert før Fylkesmannen legger fram endelig forslag.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

En helsetjeneste som lytter

Marianne Pettersen Bygdnes, rådgiver, Fylkesmannen i Oppland og Erlend T. Aasheim, fylkeslege i Oppland og førsteamanuensis UiO

Marianne Pettersen Bygdnes, rådgiver, Fylkesmannen i Oppland og Erlend T. Aasheim, fylkeslege i Oppland og førsteamanuensis UiO

Å lytte til pasienten er et ansvar ikke bare for helsepersonell, men for alle aktører i helsetjenesten.

Folkehelseinstituttet har lagt fram en undersøkelse av befolkningens erfaringer med helsetjenesten i 11 land. Norske deltakere i undersøkelsen rapporterte om dårligere erfaringer med sin faste lege når det gjaldt brukermedvirkning, sammenliknet med andre land.

Pasienter har en lovfestet rett til å få nødvendig informasjonen for å få innsikt i sin egen situasjon. Helsepersonellet har plikt til å gi slik informasjon og skal så langt det er mulig sikre seg at pasienten har forstått informasjonen som er gitt. Dette kan innebære bruk av tolk om nødvendig.

Pasienter har også rett til å medvirke ved valget av behandling og annen helsehjelp. Det er imidlertid helsepersonellet som har det faglige ansvaret for behandlingen, og derfor er det helsepersonellet som treffer den endelige avgjørelsen. Hvis pasienten ikke er fornøyd med legens vurdering kan pasienten kreve en ny vurdering av en annen lege.

Pasienter som mener at de har en rettighet som ikke blir oppfylt kan klage slik at Fylkesmannen ser på saken. Hvis for eksempel en kommune avslår en søknad om sykehjemsplass, kan pasienten klage til kommunen, og hvis avslaget opprettholdes skal klagen sendes til Fylkesmannen for vurdering.

Retten pasienter har til informasjon og medvirkning skal fremme tilliten mellom pasienter og helse- og omsorgstjenesten, og ivareta respekten for pasientens liv. Det siste handler om å respektere pasientens selvbestemmelse. Dette er et grunnleggende prinsipp i medisinsk etikk.

«Hva er viktig for deg?» er en kampanje noen kanskje er kjent med. Ved at helsepersonell stiller dette spørsmålet, kan man fange opp ting som er viktig for pasienter og brukere på en annen måte enn hvis fokuset er «hva er i veien med deg». Det handler om å involvere brukere og gi rom for medbestemmelse i eget liv.

Helsetjenesten skal jobbe kunnskapsbasert. For helsepersonell og andre i helsevesenet, utgjør den erfaringsbaserte kunnskapen pasienter som har ett av tre punkter i en kunnskapsbasert praksis. De to andre punktene er helsepersonell sine kliniske erfaringer og forskning. Som Pasient- og brukerombudet skrev i en kronikk for ikke lenge siden: kompetansen på eget liv er det brukerne som sitter med.

Hos Fylkesmannen mottar vi regelmessig klager hvor pasienter beskriver en opplevelse av å ikke bli tatt på alvor, eller ikke få god nok informasjon fra leger eller annet helsepersonell. Ved klager av denne typen, ber vi ofte helsepersonellet om å kalle inn pasienten til en samtale. Dette gir pasient og helsepersonell mulighet til å møtes og løse seg saken seg imellom.

De erfaringer som pasienter gjør i møtet med helsevesenet, er viktige også for Fylkesmannen. For oss er det et mål at perspektiver fra brukere skal tas mer med i betraktning, når man gjør tilsyn. Statens helsetilsyn har nettopp brukerinvolvering som et av sine viktigste satsningsområder. I praksis betyr dette at vi nå oftere snakker med pasienter og brukere som mottar tjenestene vi fører tilsyn med.

Regjeringen har som mål at pasienter og brukere skal involveres i utformingen av prioriteringer i helsetjenesten på alle nivåer. Da fylkeslegen i Oppland sammen med andre aktører i helse-Norge nylig møtte statsministeren og helseministeren for å diskutere kvalitet og variasjon i helsetjenesten, var mange brukere og brukergrupper til stede og bidro med synspunkter. Dette var positivt og nyttig i diskusjonene.

Ikke bare det enkelte helsepersonell, men også kommuner, sykehus, tilsynsmyndigheten og sentral helseforvaltning har et ansvar for å lytte til pasienten. Dette er en av nøklene for å skape en helsetjeneste som er enda bedre enn den vi har i dag.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Ett Innland – én fylkesmann

Fylkesmann Sigurd Tremoen

Fylkesmann Sigurd Tremoen

Felles fylkesmann for Hedmark og Oppland blir en realitet fra 1. januar 2019. I det ligger det noen utfordringer, men først og fremst noen unike muligheter.

Organisasjonsendringer og endringsarbeid er krevende. Det vet alle som har forsøkt det. Krevende vil det helt sikkert også bli når Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Hedmark skal bli til ett embete. Men først og fremst gir en sammenslåing av embetene noen muligheter som vi bør gripe tak i og utnytte til det beste for innbyggerne i våre to fylker.

Både gjennom kommunereformen og i høringen om framtidig fylkesmannsstruktur har Fylkesmannen i Oppland vært tydelig på fordelene vi mener følger med større offentlige enheter. Et sammenslått fylkesmannsembete vil få sterkere og spissere fagmiljøer, som blir mindre sårbare og bredere sammensatt. Store oppgaver vil flere kunne samarbeide om, vanskeligere oppgaver vil flere kunne bidra til å løse. Eksempelvis er en av oppgavene til Fylkesmannen å kontrollere at sykehuspasienter får den behandlingen de har krav på – til rett tid. Rettslikheten mellom fylkene vil også øke.

Vi har hele tiden ment at ett embete for Innlandet vil bli en faglig god og rasjonell ny enhet, men vi har samtidig understreket viktigheten av å være tett på kommunene. Fylkesmannen i Hedmark og Oppland vil havne på nedre halvdel av skalaen blant de nye embetene målt i innbyggertall, og på øvre halvdel av skalaen målt i antall kommuner. Dagens kommunestruktur byr på noen utfordringer, men disse skal vi jobbe strategisk og systematisk for å møte på en god måte. Fylkesmannen må kjenne sine kommuner.

Vi må spille alle kommunene i hele Innlandet gode, uavhengig av struktur. Det mener jeg at vi gjør best sammen, ikke hver for oss. Utfordringene for mange av kommunene i Oppland og Hedmark er de samme, og innovasjon i og utvikling av de offentlige tjenestene er og blir en nødvendighet. Hvordan ta vare på stadig flere eldre innbyggere når kampen om arbeidskraft blir hardere og det økonomiske handlingsrommet blir redusert? Kommuner som skal «overleve» på sikt, må finne gode svar på dette spørsmålet. Støtte og veiledning fra Fylkesmannen har vært etterspurt, og vil bli det også framover.

Innlandet er en naturlig enhet av flere årsaker. Jeg har i mange sammenhenger tatt til orde for utviklingen av Innlandsbyen. Med det mener jeg å se Mjøsområdet med omland som ett bo- og arbeidsmarked, og med det bli en enda mer reell motvekt til en presset hovedstadsregion. Helhetlig tenkning i langsiktig planarbeid som omfatter hele Innlandet er etter min oppfatning vesentlig for vekst og utvikling i vår region. Med en slik utviklingsambisjon vil ett fylkesmannsembete kunne bli en slagkraftig aktør i framtida.

Innlandet forenes også av store ressurser innen bioøkonomi, attraktive naturområder og landbruk. Som pådriver for næringsutvikling på disse områdene skal Fylkesmannen bidra til at ressursene utnyttes best mulig i hele Innlandet. Allerede i dag samarbeider embetene i Oppland og Hedmark seg imellom og med begge fylkeskommuner om dette, men også her vil én fylkesmann kunne bidra på en bedre måte til å realisere store ambisjoner.

Ett embete vil dessuten stå bedre rustet til å samordne statsetatene i de to fylkene på en god måte. Eksempelvis er politiet nå organisert i Innlandet politidistrikt, med felles ledelse for Hedmark og Oppland. Politiet er en svært viktig aktør i beredskapsarbeidet, der Fylkesmannen har et stort samordningsansvar. Et endret trusselbilde gjør at politi, forsvar og samfunnet for øvrig må ha tette relasjoner.

Et samlet embete vil dessuten kunne få større gjennomslagskraft opp mot sentrale aktører i forvaltningen, og i større grad kunne håndtere nye oppgaver. Det vil også kunne bety oppgaver som i dag er plassert i ulike direktorater. Eksempelvis er det i flere sammenhenger mer enn antydet at det regionale arbeidet med integrering burde vært lagt til en institusjon som også ellers er nær kommunene – altså Fylkesmannen. Det samme gjelder verdiskaping, forvaltning og oppsyn med nasjonalparker og andre verneområder. Oppgaveoverføring av denne typen vil gi flere kompetansearbeidsplasser til vår region.

Mitt ansvarsområde er begrenset til Oppland.

En framtidsvisjon for Fylkesmannen i Hedmark og Oppland skal vi finne fram til i fellesskap. Det jeg skisserer her noen av mulighetene som et samlet embete åpner for. Det er muligheter vi ikke må la gå fra oss.

Jeg kjenner hedmarkingen som solid, kunnskapsrik og engasjert. Det er også opplendingen. Sammen skal vi bli enda mer innovative og framoverlente!

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Hva vil vi med Innlandet?

st-shAv fylkesmann Sigurd Tremoen

Opplendinger og hedmarkinger må komme seg over på samme banehalvdel og spille offensivt mot samme mål. Det vil gjøre vinnersjansene langt større. 

Det nærmer seg innspurten på flere store, offentlige reformer. Regionreformen er en av dem. Stortinget vil ha større folkevalgte regioner, antall fylker skal halveres. Et hovedargument for å gjennomføre denne reformen er behovet for å se større områder i sammenheng, blant annet for å håndtere viktige problemstillinger knyttet til klima, samordnet areal- og transportplanlegging, omstilling i næringslivet og utvikling av kompetanse.

I hele landet forhandles det nå om mulige sammenslåinger av fylker. I Oppland og Hedmark bør vi spørre oss selv: Hvilke ambisjoner har vi for Innlandet? Hvor ligger fortrinnene som kan gi oss en sterkere posisjon nasjonalt og internasjonalt?

Norge vil i framtida få en mindre oljeavhengig økonomi. Det gir muligheter for Innlandet. Vi utfordres til å tenke nytt om vekst og utvikling. Det er nødvendig å utnytte naturens ressurser på en lønnsom og mer bærekraftig måte.

Oppland og Hedmark har betydelige skog- og landbruksarealer. Vi har allerede en rekke biobaserte næringsaktører og viktige kompetansemiljøer. Innlandet har en gyllen anledning til å fronte en videreutvikling av bioøkonomien som en viktig del av det grønne skiftet.

Nylig la regjeringen fram sin bioøkonomistrategi «Kjente ressurser, uante muligheter». Den legger vekt på samarbeid på tvers av sektorer, næringer og fagområder. BioSmia bioøkonomisenter på Hamar er allerede under etablering og har som mål at «alle regionene i Innlandet skal arbeide sammen i et kompetansefellesskap for å fremme innovasjon i bioøkonomien på regionalt og nasjonalt nivå».

Innlandet har i fjellregionen store naturområder med store kvaliteter. Etterspørselen etter fritidshus viser i hvilken grad urbane nordmenn verdsetter kvalitetene i disse områdene.

Reiselivssatsinger som FjellNorge, Nasjonalparkriket og Villmarksriket har til nå ikke utløst fjellregionens internasjonale potensiale til fulle. Og dette er et potensiale som bare vil øke i styrke fremover.  Innlandet har natur i verdensklasse – det vil bli mangelvare i framtida.

Oppland og Hedmark har flere opplagte fortrinn. Da blir spørsmålet: Hvordan kan disse utnyttes best mulig? Hva gir de beste vinnersjansene? Vil Innlandet forvalte de samlede ressursene sine bedre enn det Oppland og Hedmark gjør hver for seg?

Fordelene med å bygge mjøsbyregionene tettere sammen til én effektiv bo- og arbeidsmarkedsregion er store. En «Innlandsby» bestående av Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Brumunddal, Moelv, Raufoss og Elverum vil både kunne avlaste utbyggingspresset i Oslo-området og bli en sterk motor som kan gi vekstimpulser til hele Innlandet. En ny Innlandsby på mer enn 180.000 innbyggere vil kunne hevde seg i konkurransen om bedriftsetableringer og statlige arbeidsplasser og, ikke minst, i kampen om de kloke hodene og de varme hendene.

Jeg mener vi står ved et veiskille. Innlandet må ikke nøye seg med å bli en «soveregion» til hovedstaden. Gjennom å spille på lag kan Innlandet skaffe seg kraft nok til å ta en nasjonal posisjon i utviklingen av Norge framover.

Fylkestingene i Hedmark og Oppland skal ta stilling til sammenslåingsspørsmålet 14. desember. Uansett utfall av fylkeskommunenes vedtak vil det være nødvendig med felles strategier, satsinger og tiltak for Innlandet. For kampen står ikke først og fremst mellom Hedmark og Oppland. Konkurransen om arbeidskraft, kompetanse, etableringer og ressurser foregår på den nasjonale arenaen, og da gir det liten mening å kjempe på hver sin side av midtstreken.

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Hva hvis?

Fylkesmann Sigurd Tremoen

Fylkesmann Sigurd Tremoen

Hva hvis Oppland blir rammet av krig eller en ødeleggende naturkatastrofe? Vannforsyningen blir ødelagt, strømmen er borte, sykehusene satt ut av drift og vi blir avhengige av hjelp fra bistandsorganisasjoner som Røde Kors.

Dette er i dag situasjonen for millioner av mennesker i andre deler av verden.

Også for 10 år gamle Bara’a fra Syria. Hun har nå bodd fire år i en flyktningeleir i Libanon. Hennes lyspunkt i hverdagen er skolen og fargestiftene. Hennes drøm er å reise tilbake til Syria og utdanne seg til å bli lærer eller lege. Det må bare bli fred der først, sier Bara’a.

TV-aksjonen 2016 går til Røde Kors. Din og min givervilje er grunnlaget for at de kan gi omfattende hjelp til noen av de mest sårbare i verden – sivile rammet av krig og konflikt. Gjennom TV-aksjonen skal mer enn to millioner mennesker få livsviktig hjelp.

Krig og vold skaper enorme lidelser. Mennesker blir drept, og ringvirkningene for lokalbefolkningen er katastrofale. De mangler vann, mat og medisiner, helsetilbudet svekkes, de må flykte fra hjemmene sine og har ingen jobb å gå til. Dette fører igjen til underernæring, helseproblemer, utrygghet og fattigdom.

Årets TV-aksjonsmidler går til Røde Kors sitt arbeid i ni land hvor sivilbefolkningen i mange år har lidd under krig og konflikt: Syria, Libanon, Sør Sudan, Afghanistan, Somalia, El Salvador, Guatemala og Honduras.

Pengene går også til å hjelpe flyktninger som har kommet til Norge.

Røde Kors er mange steder den eneste hjelpeorganisasjonen som slipper til med humanitær bistand, og har gjennom lokale frivillige tilgang til dem som ellers ikke får hjelp. Gjennom TV-aksjonen skal flere mennesker i krig- og konfliktområder få livsviktige medisiner, helsehjelp, rent vann og mat. Behovet er enormt, og hvert bidrag er med på å redde liv og gi fremtidshåp.

Hjelp Bara’a i dag slik at hun kan bygge landet sitt i morgen!

Bli med på dugnaden! Meld deg som bøssebærer på 02025 eller gå inn på  www.blimed.no. Næringslivet kan bidra på www.giverstafett.no. Husk å ta ut kontanter og ta vel imot bøssebærerne søndag 23. oktober!

Fylkesmann i Oppland og leder av fylkesaksjonskomiteen for TV-aksjonen

Sigurd Tremoen

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar