Opplysningsplikt til barneverntjenesten

Ingrid Svarstad Nørstebø Rådgiver, Helse- og sosialavdelingen

Ingrid Svarstad Nørstebø
Rådgiver, Helse- og sosialavdelingen

Etter at Bente Ohnstad skrev et debattinnlegg i GD 4.11.2017 om meldinger til barnevernet, har det vært flere innlegg om temaet. Fylkesmannen har behov for å nyansere debatten.

Barn avhengig av hjelp fra det offentlige

Barneverntjenesten er gitt et særlig ansvar for å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. For å ivareta denne oppgaven, er barneverntjenesten avhengig av at andre som er bekymret for et barns omsorgs- eller livssituasjon melder fra til den kommunale barneverntjenesten.

Manglende meldinger til barneverntjenesten kan få svært alvorlig konsekvenser. Verst blir det for de barna som trenger barnevernets beskyttelse mest. Derfor svikter vi barna dersom barneverntjenesten ikke får vite om barn som lider.

Plikten til å melde fra til barnevernet går foran taushetsplikten

Alle som jobber i en offentlig instans eller tjeneste, eller organisasjoner og private som utfører arbeid eller tjenester for en offentlig instans, har en lovpålagt plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten ved alvorlig bekymring for et barns omsorgssituasjon eller atferd. Opplysningsplikten gjelder også for en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, uavhengig av om vedkommende arbeider i det offentlige eller i det private. Den gjelder blant annet helsepersonell.

Opplysningsplikten setter taushetsplikten til side, og er begrunnet i barneverntjenestens behov for å motta opplysninger. Kommunen har ansvaret for å sikre at alle ansatte har tilstrekkelig kunnskap om opplysningsplikten, og at de er trygge på praktiseringen av den. Ansatte i barnehager og skoler har daglig kontakt med barn og følger deres utvikling tett. Det er derfor særlig viktig at kommunen sikrer at disse ansatte har den nødvendige kjennskapen til opplysningsplikten til barneverntjenesten. Det samme gjelder andre kommunale tjenester som regelmessig møter barn og familier, som den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Et selvstendig og personlig ansvar

Opplysningsplikten er et selvstendig og personlig ansvar. Dette innebærer at vurderingen av om en melding skal sendes verken kan overlates til andre tjenester eller andre kollegaer. Selv om plikten til å gi opplysninger påhviler den enkelte, er ikke det til hinder for at det etableres gode rutiner for at opplysninger formidles fra en overordnet innenfor en instans. Det fratar likevel ikke den enkelte fra plikten til selv å gi opplysningene dersom den overordnede ikke gjør det.

Når har du opplysningsplikt

Du har opplysningsplikt til barneverntjenesten når du har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlig omsorgsvansker. Kravet grunn til å tro innebærer at det må være en konkret mistanke eller bekymring. Det er med andre ord ikke snakk om at man må vite at situasjonen til barnet er alvorlig. Denne vurderingen skal overlates til barneverntjenesten å finne ut av. Hensynet bak bestemmelsene om opplysningsplikt tilsier at det skal være lav terskel før opplysningsplikten inntrer.

At det dreier seg om en plikt innebærer at den enkelte ikke selv kan velge mellom å gi opplysninger eller ikke dersom vilkårene for opplysningsplikt er oppfylt. På samme måte som brudd på taushetsplikten kan medføre reaksjoner, kan også brudd på opplysningsplikten medføre reaksjoner.

Informasjon til foreldre om bekymringen

For barnets beste vil det der – det er mulig – være en fordel å få til et samarbeid med foreldrene til barnet det er bekymring for. Foreldre skal imidlertid ikke varsles om bekymringer i alle tilfeller. Dette gjelder blant annet i situasjoner der det foreligger mistanke om at barnet er utsatt for seksuelle overgrep, mistanke om at barnet eller noen som står barnet nær er utsatt for vold eller overgrep eller dersom det å informere foreldrene kan sette noens liv eller helse i fare. I disse tilfellene kan informasjonen til foreldrene gjøre at barnevern eller politi ikke får gitt barnet (eller andre) tilstrekkelig beskyttelse eller at viktig bevismateriale går tapt.

Reklamer
Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

Villreingnål nå igjen?

Vebjørn Knarrum, miljøverndirektør og  Marit Vorkinn, seniorrådgiver,  Fylkesmannen i Oppland

Vebjørn Knarrum, miljøverndirektør og
Marit Vorkinn, seniorrådgiver,
Fylkesmannen i Oppland

For flere hundre år siden satt selværenes tipp, tipp-….tippoldeforeldre og venta på reinen ved de 43 reinsgravene framover fra Spranget i Rondane. For 25 år siden var «Sprangjegere» fortsatt et begrep i Sel. Det var de jegerne som dro inn til Spranget og satt og venta på reinen skulle krysse elva. I dag er både reinen og jegerne borte. I stedet møtes en stadig oftere av en smekkfull parkeringsplass og «villparkering» framover langs vegen. I sommer har det vært telt opptil 159 biler framover langs vegen, utenom parkeringsplassen. Sammen med rekken av gående og syklende som skal inn til Rondvassbu eller opp på 2000-meterne, danner dette en mer effektiv «mur» mot krysninger enn det Trump kan drømme om å få til på den meksikanske grensa. Resultatet har blitt at villreinstammen i Rondane Nord er delt i to.

Men greier ikke reinen i Rondane seg bra likevel? En av de viktigste overlevelsesmekanismene hos villreinen er vandring. Vandring mellom sommer- og vinterbeiter, vandring når vinterbeiter blir nedisa, vandring opp i høgda for å unngå insekter som svelgbrems og vandring som fluktmulighet når den blir forstyrra av folk. Oppdeling av områdene minsker mulighetene for vandring, og villreinstammen blir mer sårbar for uventa hendelser. Hadde vi fått et lynnedslag i Vulufjell tilsvarende det vi hadde på Hardangervidda tidligere i år, ville det kunne utrydda delstammen i dette området. Slike lynnedslag er heldigvis sjeldne, men vi har lokale eksempler på at store flokker har blitt tatt i snøras. Sist vinter ble det meldt om nedisa reinbeiter både på Dovrefjell, i Ottadalen og i Jotunheimen. Da er det viktig at trekkmulighetene er intakte, slik at reinen kan vandre til områder der beiteforholdene er bedre.

At det fortsatt skytes bukker i Rondane på over 100 kilo er heller ikke et resultat av naturens gang, men resultatet av en ansvarlig lokal forvaltning. Når rettighetshaverne registrerer at det blir færre dyr fra ett år til et annet, reduserer de jaktkvota. De siste årene har en i alle de tre delområdene i Rondane registrert en plutselig og uventa nedgang i antall dyr. Nord for Ula ble derfor all jakt avlyst i 2013 og antall jaktkort ble nær halvert i 2012 og 2014. Med dette lyktes en i å øke bestanden igjen til ønsket nivå. I Vulufjell halverte fjellstyret antall kort fra 2015 til 2016. I Rondane sør ble antall jaktkort drastisk redusert fra ca. 1.000 i 2012-13 til ca. 250 i 2016-17. Inntektstapet for fjellstyrene i Sel og Dovre som følge av stopp i jakta nord for Ula, anslås til 7-800.000 kroner årlig. Dette er mye penger for de lokale fjellstyrene, og inntektsbortfallet bør være et tankekors for de som er opptatt av lokal forvaltning av fjellområdene.

Kan vi slå oss til ro med at det som har skjedd ved Spranget ikke vil skje i andre deler av Rondane?  De gamle fangstanleggene viser at vi allerede har spist oss godt innover det som var villreinens opprinnelige leveområder. Da Norsk institutt for naturforskning oppsummert sitt store forskningsprosjekt i Rondane 2009-2013, pekte de på flere områder som de vurderte «å være ved en terskel mht. hva de tåler av framtidig utbygging som trekkområder». Siden har bruken av Rondane bare økt.

På Grimsdalsvegen økte f.eks. antall solgte bombilletter med 34% fra 2006 til 2016.
På Rondvassbu økte antall overnattinger i sommersesongen med 32% i samme periode.
Vi har fått kiting i villreinens trekkområder over Venabygdsfjellet.
Vi har fått geocacher og stolpejakt.
Reiselivsorganisasjonen FjellNorge har oppretta et markedsføringsorgan for å trekke flere turister til fjells.
DNT promoterer sin nye langrute fra Lillehammer til Snøhetta.
Det bygges skogsbilveger.
Det merkes stier ulovlig inn i områdene.
Det søkes om preparering av skiløyper og ekstremsportarrangementer.
Og det bygges hytter.

Vi har allerede 10.000 fritidsboliger, seterhus og koier innenfor regionalplanen for Rondane som skal ivareta villreinens leveområder. I Rondane Sør ønsker Ringebu kommune nå å bygge mer enn 700 nye hytter, i tillegg til de nesten 500 tomtene som er ledige på østsida av hoveddalføret. På andre sida av fjellet har Åmot kommune om lag 350 ledige tomter, og i tillegg ønsker kommunen å godkjenne mer enn 1000 nye hytter inn mot villreinfjellet. Stor-Elvdal har akkurat starta opp med å revidere kommuneplanen. Dersom Stor-Elvdal skulle legge seg på samme nivå som sine naboer, vil dette på sikt bety mellom 3000 og 4000 nye hytter inn mot villreinområdene i sør.

Er det så mulig å bevare villreinen i Rondane uten at vi forbyr all bruk og stenger reiselivsbedriftene i området? Svaret er selvsagt ja, men det krever en erkjennelse av at Rondane er for lite til at alle kan gjøre hva de vil, hvor de vil og når de vil. Det krever at vi tør å legge størsteparten av ny hytteutbygging til områder uten villrein, at vi tør å fjerne noen stier og parkeringsplasser og at vi tør å sette begrensninger på ferdselen i noen områder i noen tidsrom, slik de har tradisjon for mange steder i utlandet. Vi mennesker har flere områder å velge mellom når vi skal på tur – det valget har ikke villreinen.

Det var lokale krefter som sto bak opprettelsen av Rondane nasjonalpark i 1962. Det var lokale krefter som bygde opp igjen villreinstammen i Rondane Sør. Skal grådyra i Rondane ha ei framtid, er det avgjørende at lokale krefter på ny slår ring om villreinen.

Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

Hvert barn er en mulighet!

Fylkesmann Sigurd Tremoen

Fylkesmann Sigurd Tremoen

Når barn i krig og konflikt ikke får skolegang er det ikke bare deres egen fremtid som står på spill, men også landets fremtid! Kan du tenke deg hvordan ditt liv hadde vært uten skolegang?

I Syria er 7000 skoler ødelagt, skadet eller brukt til andre formål. Halvparten av barna i Syria er på flukt fra krigens grusomheter.

I Pakistan står 60 prosent av jenter i skolealder uten skolegang.

I Mali har 600 lærere måttet flykte fra konfliktområdene i nord og 300.000 tusen barn står uten skoletilbud.

I Sør-Sudan er det kun 27 prosent av befolkningen over 15 år som kan lese.

I Colombia har en av fem ungdommer hverken jobb eller skole å gå til.

TV-aksjonen 2017 går til UNICEF, vokter av Barnekonvensjonen og verdens største hjelpeorganisasjon for barn. Sammen skal vi gi barn en mulighet for et bedre liv.

Barnekonvensjonens artikkel 28 sier at alle barn har rett til utdanning. I dag er det 24 millioner barn som ikke får skolegang på grunn av krig og konflikt.

Årets TV-aksjon skal samle inn penger for at flere barn i landene nevnt ovenfor skal få utdanning. Vi skal bygge flere skoler, rehabilitere eksisterende skoler, utdanne flere lærere, heve kvaliteten på læringsprogrammene, gi traumatiserte barn psykososial trening, bidra til en tryggere skolevei, gi enda flere barn «life skills» som gjør at de holder seg trygge i egen hverdag og gi skolene bedre sanitære forhold. «Life skills» kan i Colombia være å vite hvordan en mine ser ut. Dette for å unngå at barn plukker de opp og blir skadet eller drept.

Bli med på dugnaden!

Meld deg som bøssebærer på 02025 eller gå inn på  www.blimed.no. Næringslivet kan bidra på www.giverstafett.no .

Husk å ta ut kontanter og ta vel imot bøssebærerne søndag 22. oktober!

Fylkesmann Sigurd Tremoen er også leder av fylkesaksjonskomiteen for TV-aksjonen i Oppland.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Vi tar vår felles sikkerhet på alvor

fylkesmann Sigurd Tremoen og fylkesordfører Even Aleksander Hagen

fylkesmann Sigurd Tremoen og fylkesordfører Even Aleksander Hagen

Vi er omgitt av kriser på alle kanter. Gjennom media blir vi minnet om alt som kan gå galt. Vi må ta innover oss at vi i Oppland også kan bli utsatt for uforutsette hendelser og større katastrofer. Er vi forberedt?

Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap er nå sendt ut på høring. En stor del av denne planen er risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland, også kalt FylkesROS. Her analyseres hvilke hendelser som kan ramme i Oppland, og hvilke tiltak som kan redusere risikoen. Fylkesmannen har ledet arbeidet med utarbeidelse av planen og det er fylkestinget som skal vedta den.

Hvorfor legger vi ned mye arbeid i å lage en ny regional plan om samfunnssikkerhet og beredskap hvert fjerde år? Hovedmålet er å sørge for at samfunnet virker uansett hvilke kriser som rammer oss. Dette gjør vi ved å forebygge, og ved å være klar når noe faktisk skjer. Forebygging gjør vi for eksempel gjennom å bygge fornuftig og sikre mot flom. Det viktigste tiltaket for å være klar når noe skjer er å ha gode og øvde beredskapsplaner. Forebygging og håndtering krever gode analyser slik at vi vet hva vi skal forebygge for og hva vi skal øve på.

Trender og utfordringer

Samfunnet endrer seg stadig raskere. Det er mange utviklingstrekk som er nevnt i planen, men vi velger her å fokusere på tre overordnede trender:

Den første er at tempoet i den digitale utviklingen er raskere enn noensinne, og vi blir avhengig av digitale løsninger på stadig flere felt i samfunnet. Flere av tjenestene vi nyter godt av, både offentlige og private, er tilgjengelig kun på nett. Utviklingen skaper nye muligheter, men også nye utfordringer for samfunnssikkerheten. Vi er blitt helt avhengige av de digitale løsningene, og det finnes ingen alternativer. Dette gjør at å sikre IKT-løsninger og nett blir en prioritet innen samfunnssikkerheten.

Den andre er at klimaet endrer seg. I Norge har nedbøren økt med om lag 20 prosent de siste 100 årene, og den kraftigste økningen har funnet sted de siste 30 årene. Ekstreme værhendelser som flom, stormflo, overvann og skred har siden århundreskiftet ført til naturskade- og forsikringsutbetalinger på over 13 milliarder kroner ifølge Finans Norge. I framtida vil slike hendelser forekomme oftere. I Oppland hadde vi to store flommer i 2011 og 2013, og i årene etter dette har flere opplevd at nedbøren lokalt har blitt mer intens.

Den tredje er nye sikkerhetspolitiske utfordringer. Siden Russland annekterte Krim i 2014, har forholdet til øst forverret seg. Dette har medført at totalforsvaret har fått en oppsving. Totalforsvaret ble dannet etter 2. verdenskrig. Ideen var at hele samfunnet skulle delta i forsvaret av Norge. Etter den kalde krigens slutt i 1990, har totalforsvaret vært nedprioritert. Dette endres nå.

Disse trendene danner bakgrunnsbildet for det vi står overfor. Vi må forberede oss på å møte såkalte «hybride trusler», noe som stiller store krav til felles situasjonsbilde. Hybride trusler vil si at mange uforutsette hendelser rammer mange forskjellige samfunnsområder omtrent til samme tid. Dette utfordrer hvordan vi har organisert beredskapen i Norge.

Høsten 2015 kom et så stort antall flyktninger til Norge at beredskapsapparatet måtte tas i bruk. Fortsatt er antallet flyktninger sør i Europa rekordhøyt og vi må være forberedt på at det igjen kan komme mange flyktninger.

Digitaliseringen er en utfordring også innen sikkerhetspolitikken siden dataangrep ofte kommer utenfra, og det er svært krevende å vite om det er kriminalitet eller et forsøk på å ramme Norge politisk.

Å forsvare Norge har blitt mer krevende, og krever både gode analyser og godt samarbeid mellom de som har beredskapsansvar, enten de er offentlige eller private.

Ansvar og samordning

Hvem er det som har ansvaret for at samfunnet er trygt? Det litt kjedelige svaret er at alle har ansvar. Både offentlige og halvoffentlige etater har ansvar for beredskapen innenfor sine ansvarsområder. Men også private har beredskapsansvar. Det er denne totaliteten av forberedelser som gjør at samfunnet er robust nok til å takle kriser og uønskede hendelser. Vi både ønsker og forventer at den regionale planen benyttes som et kunnskapsgrunnlag når alle andre skal lage sine analyser og planer.

En av de viktigste erfaringene som trekkes fram i 22. juli-rapporten er ressursene som ikke fant hverandre. Å sørge for at ressursene finner hverandre handler om samordning. Siden alle etater har et beredskapsansvar, må noen sørge for at ressursene brukes mest mulig effektivt. Fylkesmannen har et regionalt samordningsansvar. Det samme har kommunene på lokalt nivå. Den beste måten å få til god samordning er å gjennomføre felles øvelser. Å øve er antagelig det viktigste tiltaket for å sikre god beredskap. Derfor er det i den regionale planen foreslått flere temaer for øvelser som bør gjennomføres i planperioden.

Samfunnssikkerhet og beredskap er et spleiselag mellom stat og kommune, offentlig og privat, og mellom kompetanse og erfaring. Det er kanskje også den oppgaven i samfunnet der vi er mest avhengig av at alle bidrar, og bidrar sammen. For å få til at alle gode krefter virker sammen og drar i samme retningen, er det viktig at alle har en felles forståelse for utfordringene. Vi håper at den nye regionale planen for samfunnssikkerhet og beredskap vil bidra til dette, og vi oppfordrer alle til å engasjere seg i høringsperioden og i neste omgang ta planen i bruk.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Nytt skoleår – null mobbing?

Ingrid Bøe, utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Oppland

Ingrid Bøe, utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Oppland

I disse dager går nesten 22.000 barn og unge opplendinger inn skoleporten igjen. Sommerferien er over, og mange gleder seg til et nytt skoleår.

Likevel: noen gruer seg. Mobbing er en realitet også i Oppland. For de som opplever det, kan det være ødeleggende for hele livet. Det må vi aldri glemme. Noen ganger kan det virke som vi som arbeider med eller i skoleverket er opphengt i paragrafer og regelverk, tiltak og vedtak. Det er viktig å huske på, og være bevisst hvorfor regelverket er der; nemlig for å sikre at barna har det trygt og dermed legge grunnlaget for både trivsel og læring.

Nytt ved skolestart i år er at fylkesmannsembetene er tettere på mobbesaker. Ikke fordi vi skal – eller kan – løse den enkelte sak, men fordi vi kan være pådriver og veileder slik at den enkelte skole løser saken. Det nye regelverket gjør det mulig for elever og foreldre å melde inn en sak om mobbing eller dårlig skolemiljø direkte til Fylkesmannen. Det skal gjøre det enklere å få hjelp.

Mange trenger å få hjelp. Ifølge elevundersøkelsen 2016 blir over 100 sjuendeklassinger i Oppland mobbet av medelever 2-3 ganger i måneden eller oftere. Målinger for andre klassetrinn har vi ikke. Men de som opplever å ikke ha det trygt og godt er opplagt for mange.

Mobbing og krenkelser er noe av det mest alvorlige barn og ungdom kan bli utsatt for, og gir økt risiko for å utvikle psykiske problemer. Vi kan derfor aldri gi slipp på målsettingen om at absolutt alle barn og unge skal oppleve å ha det trygt og godt på skolen. Nøkkelen til dette ligger ikke på Fylkesmannens bord, men i den enkelte skole. Det beste er om skolen greier å finne gode løsninger i mobbesaker på egen hånd. Det ønsker Fylkesmannen å bidra til. Men vi skal også være der for å fange opp de sakene der skolen ikke klarer å hjelpe elever raskt nok og godt nok.

Forsøker vi å bortforklare eller bagatellisere mobbing, er vi med på å hindre at det blir oppdaget. Hvis en elev opplever at han eller hun blir mobbet eller krenket på annen måte, skal det tas på alvor av oss voksne. Det gjelder uavhengig av hva voksne har sett og oppfattet.

Med det nye regelverket er nulltoleranse mot mobbing lovfestet. Skolene har en aktivitetsplikt – altså plikt til å avdekke, undersøke og handle i mobbesaker. I dette ligger det at alle som jobber på skolen skal følge med, varsle og gripe inn overfor mobbing og krenkelser. Skolene skal undersøke all mistanke om mobbing, og sette inn tiltak når en elev ikke opplever å ha et trygt og godt skolemiljø. Når skolen setter inn tiltak, skal det også lages en plan for hvordan tiltaket skal gjennomføres.

I det nye regelverket ligger altså at elever og foreldre skal kunne melde en sak direkte til oss dersom de mener at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten sin. Fylkesmannen går fra å være en klageinstans til å bli en førstelinjeinstans som kan pålegge tiltak og i ytterste konsekvens bøtelegge kommuner som ikke oppfyller aktivitetsplikten. Det er en oppgave vi tar på alvor.

Nye regler kan ikke få slutt på mobbingen alene. Mange som blir mobbet opplever at de voksne på skolen ikke legger merke til mobbingen. Derfor trenger vi tydelige voksne som har kompetanse til å se og oppdage hva som faktisk foregår barn imellom, og evne og vilje til å sette i verk tiltak som virkelig virker.

Mange kommuner og skoler arbeider godt med læringsmiljø, men vi ser likevel at det er et behov for mer kunnskap i skolen, både når det gjelder å forebygge, oppdage og håndtere mobbing. Her har kommunene og de private skoleeierne et viktig ansvar, som Fylkesmannen ser at tas på alvor.

Det er skolens ansvar å sørge for at den enkelte elev har det trygt og godt på skolen. Vi vet at langsiktig, systematisk og helhetlig arbeid med miljøet i skolen gir resultater. Like fullt er det viktig at skolene jobber raskt og riktig når mobbesaker oppstår. Vi vil bidra til at skolene tar ansvaret sitt på alvor slik at færre elever trenger å oppleve mobbing på skolen.

Dersom noen likevel skulle oppleve å ikke ha et trygt og godt skolemiljø skal vi hos Fylkesmannen sørge for at skolene setter inn andre og bedre tiltak.

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Meslinger kan forebygges med vaksine

Avdelingsdirektør / fylkeslege Erlend Aasheim

Avdelingsdirektør / fylkeslege Erlend Aasheim

Et seks år gammelt barn i Lunner kommune fikk nylig påvist meslinger. Vaksinasjon gir trygg og effektiv beskyttelse for barn som skal reise til utlandet i sommer

Barnet i Lunner er ifølge Folkehelseinstituttet det andre tilfellet av meslinger i Norge i 2017. Barnet er nå friskt og det er så langt ikke kjent at andre er smittet.

Meslinger er blant de aller mest smittsomme sykdommene og skyldes et virus som spres ved hoste, nysing og nær personlig kontakt. Det første tegnet på sykdommen er vanligvis høy feber, fulgt av rennende nese, hoste og utslett. Uvaksinerte unge barn og gravide er mest utsatt for komplikasjoner.

Vaksine er derfor viktig. Høy vaksinasjonsdekning kan bare oppnås når foreldre ønsker å vaksinere barna sine. I en fersk oppsummering av studier av foreldres syn på kommunikasjon ved vaksinasjon av barn, fant forskerne at foreldre ønsker tydelig, rettidig og balansert informasjon om vaksiner, men synes ofte at informasjonen er mangelfull.

MMR-vaksine gir effektiv og trygg beskyttelse mot meslinger, kusma og røde hunder. Alvorlige bivirkninger er svært sjelden. Fordi man har en effektiv vaksine og meslinger kun finnes hos mennesker, kan sykdommen utryddes. Det krever at 95% av hvert eneste årskull er vaksinert.

Vaksinasjonsdekningen for MMR-vaksine var 96% hos 2-åringer i Norge i 2016. Det gjøres mye godt arbeid med å tilby og fremme vaksinasjon i Oppland, men hvis vi ser dekningen for 2-åringer de siste 5 årene, så lå både Øyer, Nordre Land og flere Valdres-kommuner under målet om 95% vaksinasjon.

Ifølge en ny studie fra USA, kan foreldre som er positive til vaksiner være en viktig ressurs i arbeidet med å gi balansert informasjon om vaksiner til andre foreldre. Om dette gjelder for norske forhold er uvisst, men kanskje er det en mulighet i lokalt folkehelsearbeid for å øke vaksinasjonsdekning.

Gode råd for å unngå meslinger er å følge vaksinasjonsprogrammet, vaske hendende ofte, og å unngå kontakt med munn, nese og øyne. Disse rådene vil også hjelpe mot andre smittsomme sykdommer. Mer informasjon kan fås fra helsestasjonen, fastlegen, kommuneoverlegen og Folkehelseinstituttet.

I Norge forekommer meslinger nå oftest som sporadiske tilfeller, via personer smittet i utlandet. Men før meslingevaksinen kom inn i barnevaksinasjonsprogrammet i 1969, ble det meldt inntil 30000 tilfeller og 10 dødsfall av meslinger årlig. Landsomfattende utbrudd i Norge forekom sist i 1980-81, mens mindre utbrudd av meslinger oppstod blant uvaksinerte barn i flere Oslo-bydeler i 2011. Siste meslingedødsfall i Norge var i 1989.

Internasjonalt er det annerledes. I EU/EØS-området ble det meldt over 4400 tilfeller av meslinger i 2016, hyppigst fra Romania, Italia, Storbritannia, og Tyskland. Verdens helseorganisasjon (WHO) sier at meslinger er en viktig dødsårsak blant unge barn. Meslinger førte til 134 000 dødsfall i 2015, de aller fleste i fattige land med mangelfullt helsevesen.

 

Lenker

Folkehelseinstituttet:

https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/meslinger-morbilli—veileder-for-h/

http://khs.fhi.no/webview/

Verdens helseorganisasjon:

http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs286/en/

Lunner kommune:

https://www.lunner.kommune.no/informasjon-fra-kommuneoverlegen.6003766-297042.html

Medieoppslag

https://www.hadeland.no/nyheter/meslinger/helse/meslinger-pavist-i-lunner/s/5-21-237019

https://www.nrk.no/ho/seksaring-smittet-av-meslinger-1.13544556

http://www.tv2.no/nyheter/9168815/

Norsk kunnskapsoppsummering (Cochrane)

http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD011787.pub2/full

“We are quite confident in the evidence we found that parents want clear, timely and balanced information, but that they often find this information to be lacking. The amount of information parents want and the sources they trust appear to be linked to their acceptance of vaccination; however, our confidence in this last finding is only low to moderate.”

Study: training parents as immunization advocates a promising approach to vaccine hesitancy


http://scienceblogs.com/thepumphandle/2017/05/01/study-training-parents-as-immunization-advocates-a-promising-approach-to-vaccine-hesitancy/

Sustaining vaccination rates that provide population-wide protection against disease is complicated work — and it‘s complicated even more by growing hesitancy among some parents to vaccinate their children. Confronting that challenge in the age of the Internet is a sizeable task for public health, especially with research showing that simply relying on evidence-based talking points won‘t always work and, in some cases, can even be counterproductive. That‘s why finding an effective way to break through today‘s clutter of information (and misinformation) to reach concerned parents is so important to sustaining current immunization rates.

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Raskere hjelp i mobbesaker

Ingrid Bøe, utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Oppland

Ingrid Bøe, utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Oppland

 

Et helt nytt regelverk skal styrke rettighetene til barn og unge som blir mobbet på skolen. Det viktigste er likevel at alle som jobber i skolen settes i stand til å oppdage når mobbing skjer. Og at de vet hva de skal gjøre for å håndtere det.

Ifølge elevundersøkelsen 2016 blir over 100 sjuendeklassinger i Oppland mobbet av medelever 2-3 ganger i måneden eller oftere. Det er opplagt for mange. Mobbing og krenkelser er noe av det mest alvorlige barn og ungdom kan bli utsatt for, og fører med seg en betydelig økt risiko for å utvikle psykiske problemer. Vi kan derfor aldri gi slipp på målsettingen om at absolutt alle barn og unge skal oppleve å ha det trygt og godt på skolen. Forsøker vi å bortforklare eller bagatellisere mobbing, er vi med på å hindre at det blir oppdaget. Dersom en elev opplever at han eller hun blir mobbet eller krenket på annen måte, skal det tas på alvor, uavhengig av hva de voksne har sett og oppfattet. En rekke studier viser at mobbing er skadelig, ikke bare for offeret, men faktisk også for mobberen. For å begrense skadevirkninger er det viktig å gripe inn så tidlig som mulig.

Stortinget har nettopp vedtatt et nytt regelverk om elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø. Det nye regelverket skal gjelde fra 1. august i år. Nulltoleranse mot mobbing blir lovfestet, og skolenes plikt til å avdekke, undersøke og handle i mobbesaker blir forsterket og tydeliggjort gjennom det som kalles en aktivitetsplikt. I aktivitetsplikten ligger det at alle som jobber på skolen skal følge med, varsle og gripe inn overfor mobbing og krenkelser. Skolene skal undersøke all mistanke om mobbing, og sette inn tiltak når en elev ikke opplever å ha et trygt og godt skolemiljø. Når skolen setter inn tiltak, skal det også lages en plan for hvordan tiltaket skal gjennomføres.

I det nye regelverket ligger det også at elever og foreldre skal kunne melde inn en sak direkte til Fylkesmannen dersom de mener at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten sin. Det skal gjøre det enklere å få hjelp. Fylkesmannen går fra å være en klageinstans til å bli en førstelinjeinstans som kan pålegge tiltak og i ytterste konsekvens bøtelegge kommuner som ikke oppfyller aktivitetsplikten. Det er en oppgave vi tar på alvor.

Det er viktig at vi har et regelverk som er barnevennlig og som plasserer ansvar, men regelverksendringer kan ikke få slutt på mobbingen alene. Mange som blir mobbet opplever at de voksne på skolen ikke legger merke til mobbingen. I tillegg til et velfungerende regelverk, trenger vi derfor tydelige voksne som har kompetanse til å se hva som faktisk foregår i kommunikasjonen og samspillet mellom barn og ungdom, og til å sette i verk tiltak som virker. Mange kommuner og skoler arbeider godt med læringsmiljø i dag, men vi ser samtidig at det er et behov for mer kunnskap og kompetanse blant de som jobber i skolen, både når det gjelder å forebygge, oppdage og håndtere mobbing. Her har kommunene og de private skoleeierne et viktig ansvar, som Fylkesmannen ser at tas på alvor. Vi har allerede gjennomført flere fagsamlinger med skolefaglig ansvarlige i kommunene, private skoleeiere, rektorer, lærere, ansatte i PPT og skolehelsetjeneste, og oppslutningen har vært stor. Vi kommer til å følge opp med regionale samlinger når det nye regelverket trer i kraft.

Det er skolens ansvar å sørge for at den enkelte elev har det trygt og godt på skolen. Vi vet at langsiktig, systematisk og helhetlig arbeid med læringsmiljøet gir resultater. Like fullt er det viktig at skolene jobber raskt og riktig når mobbesaker oppstår. Fylkesmannen ønsker først og fremst å bidra til at skolene kan ivareta ansvaret sitt på en best mulig måte, slik at færre elever trenger å oppleve mobbing på skolen. Så skal vi også være et effektivt sikkerhetsnett for å fange opp de sakene der skolen ikke klarer å hjelpe elever raskt nok og godt nok.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar