Hvert barn er en mulighet!

Fylkesmann Sigurd Tremoen

Fylkesmann Sigurd Tremoen

Når barn i krig og konflikt ikke får skolegang er det ikke bare deres egen fremtid som står på spill, men også landets fremtid! Kan du tenke deg hvordan ditt liv hadde vært uten skolegang?

I Syria er 7000 skoler ødelagt, skadet eller brukt til andre formål. Halvparten av barna i Syria er på flukt fra krigens grusomheter.

I Pakistan står 60 prosent av jenter i skolealder uten skolegang.

I Mali har 600 lærere måttet flykte fra konfliktområdene i nord og 300.000 tusen barn står uten skoletilbud.

I Sør-Sudan er det kun 27 prosent av befolkningen over 15 år som kan lese.

I Colombia har en av fem ungdommer hverken jobb eller skole å gå til.

TV-aksjonen 2017 går til UNICEF, vokter av Barnekonvensjonen og verdens største hjelpeorganisasjon for barn. Sammen skal vi gi barn en mulighet for et bedre liv.

Barnekonvensjonens artikkel 28 sier at alle barn har rett til utdanning. I dag er det 24 millioner barn som ikke får skolegang på grunn av krig og konflikt.

Årets TV-aksjon skal samle inn penger for at flere barn i landene nevnt ovenfor skal få utdanning. Vi skal bygge flere skoler, rehabilitere eksisterende skoler, utdanne flere lærere, heve kvaliteten på læringsprogrammene, gi traumatiserte barn psykososial trening, bidra til en tryggere skolevei, gi enda flere barn «life skills» som gjør at de holder seg trygge i egen hverdag og gi skolene bedre sanitære forhold. «Life skills» kan i Colombia være å vite hvordan en mine ser ut. Dette for å unngå at barn plukker de opp og blir skadet eller drept.

Bli med på dugnaden!

Meld deg som bøssebærer på 02025 eller gå inn på  www.blimed.no. Næringslivet kan bidra på www.giverstafett.no .

Husk å ta ut kontanter og ta vel imot bøssebærerne søndag 22. oktober!

Fylkesmann Sigurd Tremoen er også leder av fylkesaksjonskomiteen for TV-aksjonen i Oppland.

Advertisements
Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Vi tar vår felles sikkerhet på alvor

fylkesmann Sigurd Tremoen og fylkesordfører Even Aleksander Hagen

fylkesmann Sigurd Tremoen og fylkesordfører Even Aleksander Hagen

Vi er omgitt av kriser på alle kanter. Gjennom media blir vi minnet om alt som kan gå galt. Vi må ta innover oss at vi i Oppland også kan bli utsatt for uforutsette hendelser og større katastrofer. Er vi forberedt?

Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap er nå sendt ut på høring. En stor del av denne planen er risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland, også kalt FylkesROS. Her analyseres hvilke hendelser som kan ramme i Oppland, og hvilke tiltak som kan redusere risikoen. Fylkesmannen har ledet arbeidet med utarbeidelse av planen og det er fylkestinget som skal vedta den.

Hvorfor legger vi ned mye arbeid i å lage en ny regional plan om samfunnssikkerhet og beredskap hvert fjerde år? Hovedmålet er å sørge for at samfunnet virker uansett hvilke kriser som rammer oss. Dette gjør vi ved å forebygge, og ved å være klar når noe faktisk skjer. Forebygging gjør vi for eksempel gjennom å bygge fornuftig og sikre mot flom. Det viktigste tiltaket for å være klar når noe skjer er å ha gode og øvde beredskapsplaner. Forebygging og håndtering krever gode analyser slik at vi vet hva vi skal forebygge for og hva vi skal øve på.

Trender og utfordringer

Samfunnet endrer seg stadig raskere. Det er mange utviklingstrekk som er nevnt i planen, men vi velger her å fokusere på tre overordnede trender:

Den første er at tempoet i den digitale utviklingen er raskere enn noensinne, og vi blir avhengig av digitale løsninger på stadig flere felt i samfunnet. Flere av tjenestene vi nyter godt av, både offentlige og private, er tilgjengelig kun på nett. Utviklingen skaper nye muligheter, men også nye utfordringer for samfunnssikkerheten. Vi er blitt helt avhengige av de digitale løsningene, og det finnes ingen alternativer. Dette gjør at å sikre IKT-løsninger og nett blir en prioritet innen samfunnssikkerheten.

Den andre er at klimaet endrer seg. I Norge har nedbøren økt med om lag 20 prosent de siste 100 årene, og den kraftigste økningen har funnet sted de siste 30 årene. Ekstreme værhendelser som flom, stormflo, overvann og skred har siden århundreskiftet ført til naturskade- og forsikringsutbetalinger på over 13 milliarder kroner ifølge Finans Norge. I framtida vil slike hendelser forekomme oftere. I Oppland hadde vi to store flommer i 2011 og 2013, og i årene etter dette har flere opplevd at nedbøren lokalt har blitt mer intens.

Den tredje er nye sikkerhetspolitiske utfordringer. Siden Russland annekterte Krim i 2014, har forholdet til øst forverret seg. Dette har medført at totalforsvaret har fått en oppsving. Totalforsvaret ble dannet etter 2. verdenskrig. Ideen var at hele samfunnet skulle delta i forsvaret av Norge. Etter den kalde krigens slutt i 1990, har totalforsvaret vært nedprioritert. Dette endres nå.

Disse trendene danner bakgrunnsbildet for det vi står overfor. Vi må forberede oss på å møte såkalte «hybride trusler», noe som stiller store krav til felles situasjonsbilde. Hybride trusler vil si at mange uforutsette hendelser rammer mange forskjellige samfunnsområder omtrent til samme tid. Dette utfordrer hvordan vi har organisert beredskapen i Norge.

Høsten 2015 kom et så stort antall flyktninger til Norge at beredskapsapparatet måtte tas i bruk. Fortsatt er antallet flyktninger sør i Europa rekordhøyt og vi må være forberedt på at det igjen kan komme mange flyktninger.

Digitaliseringen er en utfordring også innen sikkerhetspolitikken siden dataangrep ofte kommer utenfra, og det er svært krevende å vite om det er kriminalitet eller et forsøk på å ramme Norge politisk.

Å forsvare Norge har blitt mer krevende, og krever både gode analyser og godt samarbeid mellom de som har beredskapsansvar, enten de er offentlige eller private.

Ansvar og samordning

Hvem er det som har ansvaret for at samfunnet er trygt? Det litt kjedelige svaret er at alle har ansvar. Både offentlige og halvoffentlige etater har ansvar for beredskapen innenfor sine ansvarsområder. Men også private har beredskapsansvar. Det er denne totaliteten av forberedelser som gjør at samfunnet er robust nok til å takle kriser og uønskede hendelser. Vi både ønsker og forventer at den regionale planen benyttes som et kunnskapsgrunnlag når alle andre skal lage sine analyser og planer.

En av de viktigste erfaringene som trekkes fram i 22. juli-rapporten er ressursene som ikke fant hverandre. Å sørge for at ressursene finner hverandre handler om samordning. Siden alle etater har et beredskapsansvar, må noen sørge for at ressursene brukes mest mulig effektivt. Fylkesmannen har et regionalt samordningsansvar. Det samme har kommunene på lokalt nivå. Den beste måten å få til god samordning er å gjennomføre felles øvelser. Å øve er antagelig det viktigste tiltaket for å sikre god beredskap. Derfor er det i den regionale planen foreslått flere temaer for øvelser som bør gjennomføres i planperioden.

Samfunnssikkerhet og beredskap er et spleiselag mellom stat og kommune, offentlig og privat, og mellom kompetanse og erfaring. Det er kanskje også den oppgaven i samfunnet der vi er mest avhengig av at alle bidrar, og bidrar sammen. For å få til at alle gode krefter virker sammen og drar i samme retningen, er det viktig at alle har en felles forståelse for utfordringene. Vi håper at den nye regionale planen for samfunnssikkerhet og beredskap vil bidra til dette, og vi oppfordrer alle til å engasjere seg i høringsperioden og i neste omgang ta planen i bruk.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Nytt skoleår – null mobbing?

Ingrid Bøe, utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Oppland

Ingrid Bøe, utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Oppland

I disse dager går nesten 22.000 barn og unge opplendinger inn skoleporten igjen. Sommerferien er over, og mange gleder seg til et nytt skoleår.

Likevel: noen gruer seg. Mobbing er en realitet også i Oppland. For de som opplever det, kan det være ødeleggende for hele livet. Det må vi aldri glemme. Noen ganger kan det virke som vi som arbeider med eller i skoleverket er opphengt i paragrafer og regelverk, tiltak og vedtak. Det er viktig å huske på, og være bevisst hvorfor regelverket er der; nemlig for å sikre at barna har det trygt og dermed legge grunnlaget for både trivsel og læring.

Nytt ved skolestart i år er at fylkesmannsembetene er tettere på mobbesaker. Ikke fordi vi skal – eller kan – løse den enkelte sak, men fordi vi kan være pådriver og veileder slik at den enkelte skole løser saken. Det nye regelverket gjør det mulig for elever og foreldre å melde inn en sak om mobbing eller dårlig skolemiljø direkte til Fylkesmannen. Det skal gjøre det enklere å få hjelp.

Mange trenger å få hjelp. Ifølge elevundersøkelsen 2016 blir over 100 sjuendeklassinger i Oppland mobbet av medelever 2-3 ganger i måneden eller oftere. Målinger for andre klassetrinn har vi ikke. Men de som opplever å ikke ha det trygt og godt er opplagt for mange.

Mobbing og krenkelser er noe av det mest alvorlige barn og ungdom kan bli utsatt for, og gir økt risiko for å utvikle psykiske problemer. Vi kan derfor aldri gi slipp på målsettingen om at absolutt alle barn og unge skal oppleve å ha det trygt og godt på skolen. Nøkkelen til dette ligger ikke på Fylkesmannens bord, men i den enkelte skole. Det beste er om skolen greier å finne gode løsninger i mobbesaker på egen hånd. Det ønsker Fylkesmannen å bidra til. Men vi skal også være der for å fange opp de sakene der skolen ikke klarer å hjelpe elever raskt nok og godt nok.

Forsøker vi å bortforklare eller bagatellisere mobbing, er vi med på å hindre at det blir oppdaget. Hvis en elev opplever at han eller hun blir mobbet eller krenket på annen måte, skal det tas på alvor av oss voksne. Det gjelder uavhengig av hva voksne har sett og oppfattet.

Med det nye regelverket er nulltoleranse mot mobbing lovfestet. Skolene har en aktivitetsplikt – altså plikt til å avdekke, undersøke og handle i mobbesaker. I dette ligger det at alle som jobber på skolen skal følge med, varsle og gripe inn overfor mobbing og krenkelser. Skolene skal undersøke all mistanke om mobbing, og sette inn tiltak når en elev ikke opplever å ha et trygt og godt skolemiljø. Når skolen setter inn tiltak, skal det også lages en plan for hvordan tiltaket skal gjennomføres.

I det nye regelverket ligger altså at elever og foreldre skal kunne melde en sak direkte til oss dersom de mener at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten sin. Fylkesmannen går fra å være en klageinstans til å bli en førstelinjeinstans som kan pålegge tiltak og i ytterste konsekvens bøtelegge kommuner som ikke oppfyller aktivitetsplikten. Det er en oppgave vi tar på alvor.

Nye regler kan ikke få slutt på mobbingen alene. Mange som blir mobbet opplever at de voksne på skolen ikke legger merke til mobbingen. Derfor trenger vi tydelige voksne som har kompetanse til å se og oppdage hva som faktisk foregår barn imellom, og evne og vilje til å sette i verk tiltak som virkelig virker.

Mange kommuner og skoler arbeider godt med læringsmiljø, men vi ser likevel at det er et behov for mer kunnskap i skolen, både når det gjelder å forebygge, oppdage og håndtere mobbing. Her har kommunene og de private skoleeierne et viktig ansvar, som Fylkesmannen ser at tas på alvor.

Det er skolens ansvar å sørge for at den enkelte elev har det trygt og godt på skolen. Vi vet at langsiktig, systematisk og helhetlig arbeid med miljøet i skolen gir resultater. Like fullt er det viktig at skolene jobber raskt og riktig når mobbesaker oppstår. Vi vil bidra til at skolene tar ansvaret sitt på alvor slik at færre elever trenger å oppleve mobbing på skolen.

Dersom noen likevel skulle oppleve å ikke ha et trygt og godt skolemiljø skal vi hos Fylkesmannen sørge for at skolene setter inn andre og bedre tiltak.

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Meslinger kan forebygges med vaksine

Avdelingsdirektør / fylkeslege Erlend Aasheim

Avdelingsdirektør / fylkeslege Erlend Aasheim

Et seks år gammelt barn i Lunner kommune fikk nylig påvist meslinger. Vaksinasjon gir trygg og effektiv beskyttelse for barn som skal reise til utlandet i sommer

Barnet i Lunner er ifølge Folkehelseinstituttet det andre tilfellet av meslinger i Norge i 2017. Barnet er nå friskt og det er så langt ikke kjent at andre er smittet.

Meslinger er blant de aller mest smittsomme sykdommene og skyldes et virus som spres ved hoste, nysing og nær personlig kontakt. Det første tegnet på sykdommen er vanligvis høy feber, fulgt av rennende nese, hoste og utslett. Uvaksinerte unge barn og gravide er mest utsatt for komplikasjoner.

Vaksine er derfor viktig. Høy vaksinasjonsdekning kan bare oppnås når foreldre ønsker å vaksinere barna sine. I en fersk oppsummering av studier av foreldres syn på kommunikasjon ved vaksinasjon av barn, fant forskerne at foreldre ønsker tydelig, rettidig og balansert informasjon om vaksiner, men synes ofte at informasjonen er mangelfull.

MMR-vaksine gir effektiv og trygg beskyttelse mot meslinger, kusma og røde hunder. Alvorlige bivirkninger er svært sjelden. Fordi man har en effektiv vaksine og meslinger kun finnes hos mennesker, kan sykdommen utryddes. Det krever at 95% av hvert eneste årskull er vaksinert.

Vaksinasjonsdekningen for MMR-vaksine var 96% hos 2-åringer i Norge i 2016. Det gjøres mye godt arbeid med å tilby og fremme vaksinasjon i Oppland, men hvis vi ser dekningen for 2-åringer de siste 5 årene, så lå både Øyer, Nordre Land og flere Valdres-kommuner under målet om 95% vaksinasjon.

Ifølge en ny studie fra USA, kan foreldre som er positive til vaksiner være en viktig ressurs i arbeidet med å gi balansert informasjon om vaksiner til andre foreldre. Om dette gjelder for norske forhold er uvisst, men kanskje er det en mulighet i lokalt folkehelsearbeid for å øke vaksinasjonsdekning.

Gode råd for å unngå meslinger er å følge vaksinasjonsprogrammet, vaske hendende ofte, og å unngå kontakt med munn, nese og øyne. Disse rådene vil også hjelpe mot andre smittsomme sykdommer. Mer informasjon kan fås fra helsestasjonen, fastlegen, kommuneoverlegen og Folkehelseinstituttet.

I Norge forekommer meslinger nå oftest som sporadiske tilfeller, via personer smittet i utlandet. Men før meslingevaksinen kom inn i barnevaksinasjonsprogrammet i 1969, ble det meldt inntil 30000 tilfeller og 10 dødsfall av meslinger årlig. Landsomfattende utbrudd i Norge forekom sist i 1980-81, mens mindre utbrudd av meslinger oppstod blant uvaksinerte barn i flere Oslo-bydeler i 2011. Siste meslingedødsfall i Norge var i 1989.

Internasjonalt er det annerledes. I EU/EØS-området ble det meldt over 4400 tilfeller av meslinger i 2016, hyppigst fra Romania, Italia, Storbritannia, og Tyskland. Verdens helseorganisasjon (WHO) sier at meslinger er en viktig dødsårsak blant unge barn. Meslinger førte til 134 000 dødsfall i 2015, de aller fleste i fattige land med mangelfullt helsevesen.

 

Lenker

Folkehelseinstituttet:

https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/meslinger-morbilli—veileder-for-h/

http://khs.fhi.no/webview/

Verdens helseorganisasjon:

http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs286/en/

Lunner kommune:

https://www.lunner.kommune.no/informasjon-fra-kommuneoverlegen.6003766-297042.html

Medieoppslag

https://www.hadeland.no/nyheter/meslinger/helse/meslinger-pavist-i-lunner/s/5-21-237019

https://www.nrk.no/ho/seksaring-smittet-av-meslinger-1.13544556

http://www.tv2.no/nyheter/9168815/

Norsk kunnskapsoppsummering (Cochrane)

http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD011787.pub2/full

“We are quite confident in the evidence we found that parents want clear, timely and balanced information, but that they often find this information to be lacking. The amount of information parents want and the sources they trust appear to be linked to their acceptance of vaccination; however, our confidence in this last finding is only low to moderate.”

Study: training parents as immunization advocates a promising approach to vaccine hesitancy


http://scienceblogs.com/thepumphandle/2017/05/01/study-training-parents-as-immunization-advocates-a-promising-approach-to-vaccine-hesitancy/

Sustaining vaccination rates that provide population-wide protection against disease is complicated work — and it‘s complicated even more by growing hesitancy among some parents to vaccinate their children. Confronting that challenge in the age of the Internet is a sizeable task for public health, especially with research showing that simply relying on evidence-based talking points won‘t always work and, in some cases, can even be counterproductive. That‘s why finding an effective way to break through today‘s clutter of information (and misinformation) to reach concerned parents is so important to sustaining current immunization rates.

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Raskere hjelp i mobbesaker

Ingrid Bøe, utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Oppland

Ingrid Bøe, utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Oppland

 

Et helt nytt regelverk skal styrke rettighetene til barn og unge som blir mobbet på skolen. Det viktigste er likevel at alle som jobber i skolen settes i stand til å oppdage når mobbing skjer. Og at de vet hva de skal gjøre for å håndtere det.

Ifølge elevundersøkelsen 2016 blir over 100 sjuendeklassinger i Oppland mobbet av medelever 2-3 ganger i måneden eller oftere. Det er opplagt for mange. Mobbing og krenkelser er noe av det mest alvorlige barn og ungdom kan bli utsatt for, og fører med seg en betydelig økt risiko for å utvikle psykiske problemer. Vi kan derfor aldri gi slipp på målsettingen om at absolutt alle barn og unge skal oppleve å ha det trygt og godt på skolen. Forsøker vi å bortforklare eller bagatellisere mobbing, er vi med på å hindre at det blir oppdaget. Dersom en elev opplever at han eller hun blir mobbet eller krenket på annen måte, skal det tas på alvor, uavhengig av hva de voksne har sett og oppfattet. En rekke studier viser at mobbing er skadelig, ikke bare for offeret, men faktisk også for mobberen. For å begrense skadevirkninger er det viktig å gripe inn så tidlig som mulig.

Stortinget har nettopp vedtatt et nytt regelverk om elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø. Det nye regelverket skal gjelde fra 1. august i år. Nulltoleranse mot mobbing blir lovfestet, og skolenes plikt til å avdekke, undersøke og handle i mobbesaker blir forsterket og tydeliggjort gjennom det som kalles en aktivitetsplikt. I aktivitetsplikten ligger det at alle som jobber på skolen skal følge med, varsle og gripe inn overfor mobbing og krenkelser. Skolene skal undersøke all mistanke om mobbing, og sette inn tiltak når en elev ikke opplever å ha et trygt og godt skolemiljø. Når skolen setter inn tiltak, skal det også lages en plan for hvordan tiltaket skal gjennomføres.

I det nye regelverket ligger det også at elever og foreldre skal kunne melde inn en sak direkte til Fylkesmannen dersom de mener at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten sin. Det skal gjøre det enklere å få hjelp. Fylkesmannen går fra å være en klageinstans til å bli en førstelinjeinstans som kan pålegge tiltak og i ytterste konsekvens bøtelegge kommuner som ikke oppfyller aktivitetsplikten. Det er en oppgave vi tar på alvor.

Det er viktig at vi har et regelverk som er barnevennlig og som plasserer ansvar, men regelverksendringer kan ikke få slutt på mobbingen alene. Mange som blir mobbet opplever at de voksne på skolen ikke legger merke til mobbingen. I tillegg til et velfungerende regelverk, trenger vi derfor tydelige voksne som har kompetanse til å se hva som faktisk foregår i kommunikasjonen og samspillet mellom barn og ungdom, og til å sette i verk tiltak som virker. Mange kommuner og skoler arbeider godt med læringsmiljø i dag, men vi ser samtidig at det er et behov for mer kunnskap og kompetanse blant de som jobber i skolen, både når det gjelder å forebygge, oppdage og håndtere mobbing. Her har kommunene og de private skoleeierne et viktig ansvar, som Fylkesmannen ser at tas på alvor. Vi har allerede gjennomført flere fagsamlinger med skolefaglig ansvarlige i kommunene, private skoleeiere, rektorer, lærere, ansatte i PPT og skolehelsetjeneste, og oppslutningen har vært stor. Vi kommer til å følge opp med regionale samlinger når det nye regelverket trer i kraft.

Det er skolens ansvar å sørge for at den enkelte elev har det trygt og godt på skolen. Vi vet at langsiktig, systematisk og helhetlig arbeid med læringsmiljøet gir resultater. Like fullt er det viktig at skolene jobber raskt og riktig når mobbesaker oppstår. Fylkesmannen ønsker først og fremst å bidra til at skolene kan ivareta ansvaret sitt på en best mulig måte, slik at færre elever trenger å oppleve mobbing på skolen. Så skal vi også være et effektivt sikkerhetsnett for å fange opp de sakene der skolen ikke klarer å hjelpe elever raskt nok og godt nok.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Ferdselsreguleringer og villreinhensyn på Dovrefjell

Ola Hegge, fylkesmiljøvernsjef

Ola Hegge, fylkesmiljøvernsjef
Line Andersen, seniorrådgiver

Forslag om vern av tidligere Hjerkinn skytefelt er på høring. Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark ble vernet i 2002, men foreslås utvidet gjennom vern av skytefeltet. Dette innebærer en fornyelse av verneforskriften for hele nasjonalparken, inkludert justeringer i dagens ferdselsreguleringer.

Det er forskjeller mellom nasjonalparker. Hvilke ferdselsreguleringer som er nødvendige avhenger av hva som er formålet med den enkelte nasjonalpark. Det viktigste med vern på Dovrefjell er å ta vare på leveområdet til villreinen i Snøhetta villreinområde. Det betyr andre og strengere regler her enn i for eksempel Jotunheimen og Langsua. Villreinen er sårbar og forstyrrelser fra menneskelig ferdsel er en hovedtrussel.

Vi har ikke bare forskjellige regler i forskjellige nasjonalparker, vi foreslår også differensiert forvaltning på Dovrefjell for i størst mulig grad åpne for en bruk av dette området som ikke går ut over verneformålet. Dette gjør regelverket noe mer komplisert, men alternativet hadde vært å innføre like og strenge regler over alt.

Kunnskapen om villreinen i Snøhetta er solid etter mange års innsamling av data om villreinens arealbruk og menneskelig ferdsel i området. Særlige utfordringer er de to ferdselsårene Stroplsjødalen, med DNT-sti fra Kongsvold til Reinheim turisthytte i dagens nasjonalpark, og Snøheimvegen. Disse ferdselsårene går på tvers av det viktige villreintrekket omkring Snøhetta, som er en forutsetning for villreinens funksjonelle bruk av dette leveområdet. Vi må unngå det som allerede er skjedd i Rondane, der ferdselen mellom Spranget og Rondvassbu har splittet villreinstammen i to. Vi må være føre-var. Arealene øst for Snøhettamassivet, inkludert skytefeltet, er også det viktigste beiteområdet fra ettersommeren og gjennom store deler av vinteren.

Det er på Hjerkinn og i nærliggende deler av nasjonalparken at aktiviteten med blant annet organiserte rideturer og hundekjøring er størst. Her har vi veid hensynet til villreinen opp mot hensynet til brukerne og definert et «bruksområde» i ytterkant av nye foreslåtte verneområder. Her er organisert bruk av hest tillatt hele sommeren til utpå høsten og hundekjøring er tillatt store deler av vinteren uten at de som driver med aktivitetene må søke om tillatelse. Samtidig skjermes de indre delene av området av hensyn til villreinen.

Vanlig fri ferdsel til fots og på ski reguleres ikke. Det samme gjelder vanlig ferdsel med hund. Bruk av hest til kløving og gjeting og private rideturer vil også være tillatt i hele nasjonalparken og nye verneområder. Organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet har vi imidlertid hjemmel for å regulere. I den forbindelse må vi også ta høyde for at ferdselen kan øke i framtiden, slik vi ser det på salget av el-sykler eller ved at nye aktører trekkes til området.

Villrein er en sårbar art fordi den krever store arealer på leting etter egnede kalvingsområder og godt beite. Samtidig er den svært sky. Undersøkelser viser at Snøhetta-reinen kan oppdage folk på mer enn 500 m avstand, lenge før vi oppdager den, og rømme. Da kan den springe flere km for å komme unna. Villreinen i Snøhetta utgjør sammen med villreinen i Rondane, Knutshø og Sølnkletten de siste restene av den mest opprinnelige ville europeiske fjellreinen, som vi har et internasjonalt ansvar for å ta vare på.

Forslag til ferdselsreguleringer er i tråd med ny nasjonal politikk. Friluftsmeldingen åpner spesielt opp for sykling i nasjonalparker og andre store verneområder. Sykling skal i utgangspunktet være tillatt på alle veger, stier og kjørespor. Men det skal fortsatt være mulig å regulere slik ferdsel i nærmere angitte områder dersom verneformålet tilsier det. Reglene i de enkelte verneområdene skal gjennomgås av nasjonalparkstyrene i samarbeid med Fylkesmannen i løpet av 2017. Ved denne gjennomgangen sier regjering og Storting at det skal særlig vurderes om dagens reguleringer skal videreføres helt eller delvis i de områdene som er viktige for villrein. Og at det i den forbindelse skal legges vekt på føre-var-prinsippet.

Den største endringen i ferdselsreguleringene i dagens nasjonalpark gjelder kjøring med hundespann. Vi foreslår at denne ferdselsformen reguleres uavhengig av om kjøringen er organisert eller ikke. For villreinen spiller dette nemlig ingen rolle. Det som betyr noe er sannsynligheten for å bli forstyrret. Hundekjørere beveger seg fort gjennom terrenget, når raskt langt inn i området og sannsynligheten for å treffe på villrein øker. Et annet hensyn er å likebehandle reiselivet og andre hundekjørere.

Det er verneverdiene i området som danner grunnlaget for et forslag om vern, men i Fylkesmannens oppdrag inngår det også å søke å ivareta nærings- og brukerinteressene så langt det er mulig uten at det går ut over formålet med vernet. Vi har gjennomført en bred og involverende verneplanprosess og i stor grad lagt til rette for at reiselivsbedriftene over Dovrefjell kan videreføre sin bruk av området til organiserte turer.

En nærmere gjennomgang av foreslåtte ferdselsreguleringer og endringer i nasjonalparkforskriften er lagt ut på våre nettsider. Vi imøteser mange og gode innspill i høringen, som vil bli gjennomgått og vurdert før Fylkesmannen legger fram endelig forslag.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

En helsetjeneste som lytter

Marianne Pettersen Bygdnes, rådgiver, Fylkesmannen i Oppland og Erlend T. Aasheim, fylkeslege i Oppland og førsteamanuensis UiO

Marianne Pettersen Bygdnes, rådgiver, Fylkesmannen i Oppland og Erlend T. Aasheim, fylkeslege i Oppland og førsteamanuensis UiO

Å lytte til pasienten er et ansvar ikke bare for helsepersonell, men for alle aktører i helsetjenesten.

Folkehelseinstituttet har lagt fram en undersøkelse av befolkningens erfaringer med helsetjenesten i 11 land. Norske deltakere i undersøkelsen rapporterte om dårligere erfaringer med sin faste lege når det gjaldt brukermedvirkning, sammenliknet med andre land.

Pasienter har en lovfestet rett til å få nødvendig informasjonen for å få innsikt i sin egen situasjon. Helsepersonellet har plikt til å gi slik informasjon og skal så langt det er mulig sikre seg at pasienten har forstått informasjonen som er gitt. Dette kan innebære bruk av tolk om nødvendig.

Pasienter har også rett til å medvirke ved valget av behandling og annen helsehjelp. Det er imidlertid helsepersonellet som har det faglige ansvaret for behandlingen, og derfor er det helsepersonellet som treffer den endelige avgjørelsen. Hvis pasienten ikke er fornøyd med legens vurdering kan pasienten kreve en ny vurdering av en annen lege.

Pasienter som mener at de har en rettighet som ikke blir oppfylt kan klage slik at Fylkesmannen ser på saken. Hvis for eksempel en kommune avslår en søknad om sykehjemsplass, kan pasienten klage til kommunen, og hvis avslaget opprettholdes skal klagen sendes til Fylkesmannen for vurdering.

Retten pasienter har til informasjon og medvirkning skal fremme tilliten mellom pasienter og helse- og omsorgstjenesten, og ivareta respekten for pasientens liv. Det siste handler om å respektere pasientens selvbestemmelse. Dette er et grunnleggende prinsipp i medisinsk etikk.

«Hva er viktig for deg?» er en kampanje noen kanskje er kjent med. Ved at helsepersonell stiller dette spørsmålet, kan man fange opp ting som er viktig for pasienter og brukere på en annen måte enn hvis fokuset er «hva er i veien med deg». Det handler om å involvere brukere og gi rom for medbestemmelse i eget liv.

Helsetjenesten skal jobbe kunnskapsbasert. For helsepersonell og andre i helsevesenet, utgjør den erfaringsbaserte kunnskapen pasienter som har ett av tre punkter i en kunnskapsbasert praksis. De to andre punktene er helsepersonell sine kliniske erfaringer og forskning. Som Pasient- og brukerombudet skrev i en kronikk for ikke lenge siden: kompetansen på eget liv er det brukerne som sitter med.

Hos Fylkesmannen mottar vi regelmessig klager hvor pasienter beskriver en opplevelse av å ikke bli tatt på alvor, eller ikke få god nok informasjon fra leger eller annet helsepersonell. Ved klager av denne typen, ber vi ofte helsepersonellet om å kalle inn pasienten til en samtale. Dette gir pasient og helsepersonell mulighet til å møtes og løse seg saken seg imellom.

De erfaringer som pasienter gjør i møtet med helsevesenet, er viktige også for Fylkesmannen. For oss er det et mål at perspektiver fra brukere skal tas mer med i betraktning, når man gjør tilsyn. Statens helsetilsyn har nettopp brukerinvolvering som et av sine viktigste satsningsområder. I praksis betyr dette at vi nå oftere snakker med pasienter og brukere som mottar tjenestene vi fører tilsyn med.

Regjeringen har som mål at pasienter og brukere skal involveres i utformingen av prioriteringer i helsetjenesten på alle nivåer. Da fylkeslegen i Oppland sammen med andre aktører i helse-Norge nylig møtte statsministeren og helseministeren for å diskutere kvalitet og variasjon i helsetjenesten, var mange brukere og brukergrupper til stede og bidro med synspunkter. Dette var positivt og nyttig i diskusjonene.

Ikke bare det enkelte helsepersonell, men også kommuner, sykehus, tilsynsmyndigheten og sentral helseforvaltning har et ansvar for å lytte til pasienten. Dette er en av nøklene for å skape en helsetjeneste som er enda bedre enn den vi har i dag.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar