Best undervisning i eller utenfor klasserommet?

Av utdanningsdirektør Trond Johnsen, Fylkesmannen i Oppland

Vi står foran skolestart i et land der stadig flere elever får spesialundervisning. Og andelen elever som får spesialundervisning, øker fra trinn til trinn i grunnskolen. Denne utviklingen bør føre til en debatt om hvordan skolene i større grad kan skape et inkluderende fellesskap som utgangspunkt for elevenes læring.

Det er nå over 8 prosent av elevene i norske grunnskoler som får spesialundervisning, og andelen er stadig voksende. I Oppland blir det nesten 1 800 barn og ungdom. Mange av disse har helt eller delvis blitt atskilt fra de andre i klassen fordi de ikke finner seg helt til rette med den ordinære opplæringen.

Andelen elever som får spesialundervisning, varierer fra kommune til kommune. I Oppland har enkelte kommuner nesten 11 prosent av elevene i spesialundervisning, mens andre har 5 prosent. Det kan neppe forklares med at barna er så forskjellige. Mest sannsynlig skyldes det ulik praksis i skoler og kommuner.

Elever som ikke har ”tilfredsstillende utbytte” av den ordinære opplæringen, har krav på spesialundervisning. Men det er ikke noen entydig definisjon av hva som er ”tilfredsstillende utbytte”. De færreste har fullt utbytte eller ikke noe utbytte i det hele tatt av den ordinære opplæringen. Vurderingen av om en elev har for lite utbytte av undervisningen, er derfor en skjønnsmessig avveining.

Det er ikke opplagt at spesialundervisning har ønsket effekt. Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SEPU) ved Høgskolen i Hedmark viser til en studie som indikerer at det nesten ikke er noe forskjell i faglig og sosialt læringsutbytte mellom elever med inntil fire timer spesialundervisning i uka – og elever som får mer spesialundervisning. SEPU mener at det virker relativt tilfeldig hvor mange timer spesialundervisning en elev får, og også hvordan skolene organiserer spesialundervisningen. Mange skoler sjonglerer mellom spesialundervisning der eleven jobber helt alene, i små grupper eller i klassen med ekstra lærer eller assistent, uten å vite hva eleven får mest utbytte av. Det er stor usikkerhet om hva som virker.

Alle elever har rett til å høre til i en klasse og delta i et sosialt fellesskap i skolen. Skolen skal sikre at elevene opplever faglig og sosial tilhørighet. Det er viktig for læring. Dette innebærer at lærere er nødt til å forholde seg til elevgrupper med ulike behov, noe som mange løser på en imponerende måte.

Læring er i stor grad en kollektiv prosess. Derfor er klasse-fellesskapet viktig. Skolen lykkes sannsynligvis best ved å holde flest mulig lengst mulig innenfor normalen. En viktig del av debatten om spesialundervisning, bør derfor dreie seg om hvordan skolen utvikler det vanlige læringsmiljøet og den ordinære undervisningen ved skolene. Vi vet at enkelte grep gir resultater:

  • Tydelig klasseledelse fra en lærer med gode relasjoner til alle elevene sine, skaper trygghet og trivsel i klassen.
  • En inkluderende og strukturert undervisning der alle elevene opplever mestring, ivareta elevenes motivasjon og fører til læring.

Hva slags skole vi ønsker å ha, henger sammen med hva slags samfunn vi ønsker å ha. Ønsker vi at fremtidens voksengenerasjoner skal kjennetegnes ved dannelse, solidaritet og likeverd, må også skolen bygges på disse verdiene. Dette er sentrale verdier i opplæringens formålsparagraf som blir best ivaretatt i et inkluderende fellesskap.

Advertisements

Om fylkesmannenoppland

Fylkesmannen arbeider for at Oppland skal være et godt fylke å bo og arbeide i. Vi passer på at du får rettighetene dine slik Stortinget har bestemt. Det gjelder blant annet barnehage og skole, helse- og sosialtjeneste. Vi slår ring om miljøet, og arbeider for landbrukets framtid.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s