Mens vi venter på landbruksmeldingen

Av landbruksdirektør Anders Prestegarden

Av landbruksdirektør Anders Prestegarden

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk skriver i en kronikk som ble gjengitt i flere aviser tidligere i oktober om norsk og internasjonal matproduksjon. Statsrådens innlegg gir grunnlag for refleksjon. De globale utfordringene knyttet til mangel på mat, behovet for økt matproduksjon, økt handel med mat og klima- og miljøspørsmålene gir andre rammevilkår og nye utfordringer for det norske landbruket og verdikjeden for mat. Derfor er det et stort behov for en helhetlig gjennomgang av landbruks- og matpolitikken.

Mange av oss har ventet lenge på regjeringens melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Det viktigste er at meldingen, når den kommer, inneholder gode og ambisiøse mål for landbruket i Norge slik at den kan bidra til optimisme og trekke opp langsiktige perspektiver for det norske landbruket.

Med den omtalte meldingen som utgangspunkt vil det være naturlig at vi også lager en egen ”Melding om landbruks- og matpolitikken i Oppland”. Jeg er klar over at våre nyvalgte kommunepolitikere har mange arbeidsoppgaver, men mitt ønske ville være at hver kommune også i tillegg laget sin kommunale landbruksmelding. Det vil sette landbruket på den politiske dagsorden i hele fylket. Vi kunne få belyst landbruket som matprodusent, men også vektlegge et landbruk som skal ivareta viktige samfunnsmessige hensyn som levende bygder, kulturarv, biologisk mangfold, kulturlandskap og langsiktig matsikkerhet. Et aktivt, variert og attraktivt landbruk over hele fylket er et viktig grunnlag for å kunne ivareta disse samfunnsoppgavene på en god måte.

Landbruket i Oppland har det siste tiåret gjennomgått store forandringer, både som følge av politikk og som følge av markedsutvikling. Nedleggelsen av antall bruk er bekymringsfult. I Oppland har nedgangen i siste 10-årsperiode vært ca. 1500 foretak (gardsbruk). Dette tilsvarer ca. 23 %. Nedgangen i resten av landet var i samme periode enda større – nesten 30 %. Hvis en ser på produksjonsomfanget i samme tiårsperiode, har kornproduksjonen gått tilbake med godt over 40.000 dekar, mens grovforproduksjonen har økt med nesten et tilsvarende areal. Potetproduksjonen har også gått vesentlig tilbake (over 30 %). Grønnsakarealet, samt frukt og bær, har økt betydelig i samme periode. Når det gjelder skogbruket var avvirkningen for salg til industri og sagbruk vel 1 million m3 siste året.

Teknologiutviklingen har vært minst like sterk i landbruket som i andre sektorer med en produktivitetsøkning på ca. 4 % pr. år de siste ti årene. Opplandsgardbrukeren har i stor grad tatt i bruk ny teknologi. Her kan nevnes foringsautomater, rundballepressa og melkeroboten.

Landbruksministeren har gjort kjent at kommunene i Valdres og Nord- Gudbrandsdal på permanent basis skal overta ansvaret for forvaltningen av bygdeutviklingsmidlene over jordbruksavtalen. Dette betyr at statsråden åpner for en politikk med mer lokal styring av ordningene i jordbruksavtalen både når det gjelder investeringsstøtte og gunstige lån til driftsbygninger, og til satsing på ny landbruksbasert næringsvirksomhet. Det er mulig det er å tolke statsråden for langt, men jeg håper at beslutningen om lokal styring av bygdeutviklingsmidlene signaliserer at regjeringen ønsker å satse mer regionalt – slik at hver region kan finne fram til områder der de har spesielle forutsetninger for å lykkes. Dette kan bli spennende for Oppland.

Vi har ikke mye matjord i Norge – kun 3 % av arealet brukes til å dyrke mat. Det er heller ikke mye mer som kan tas i bruk. Det kan være verdt å minne om at hele 80 % av Oppland ligger høyere enn 600 meter over havet. Og vi vet at det tar lang tid å bygge opp matjord – tusenvis at år for hver centimeter jord. Tusener av års arbeid kan lett ødelegges av lite gjennomtenkt arealpolitikk. Jordvernhensynet må derfor trekkes inn i kommuneplanarbeidet og gis en forpliktende oppfølging i reguleringsplaner og i enkeltsaker på linje med andre viktige områder.

Det er mer enn ti år siden forrige stortingsmelding om landbruk og mat. I denne perioden har det skjedd vesentlige endringer i landbruket og i forutsetningene for landbruk og næringsmiddelindustri i Norge. I forbindelse med oppstarten på arbeidet med den nye meldingen om landbruks- og matpolitikken ble det arrangert et samråd på Lillehammer den 8. mars 2010. Statsråd Brekk uttalte at ” de som har noe på hjertet, har størst mulighet til å se resultater av sine innspill om de kommer med dem nå ”. Behovet for bedre inntekter i landbruket, rekruttering, utdanning og jordvern var blant hovedpunktene på dette samrådet.

Selv om den nye landbruksmeldinga lar vente på seg, så må vi tro at når meldingen først kommer, at vi får se resultater av de innspill som Oppland har kommet med.

Advertisements

Om fylkesmannenoppland

Fylkesmannen arbeider for at Oppland skal være et godt fylke å bo og arbeide i. Vi passer på at du får rettighetene dine slik Stortinget har bestemt. Det gjelder blant annet barnehage og skole, helse- og sosialtjeneste. Vi slår ring om miljøet, og arbeider for landbrukets framtid.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s