Lokalpolitisk styring av framtida

Av fylkesmann Kristin Hille Valla

Av fylkesmann Kristin Hille Valla

De nesten 650 opplendingene som i fjor høst ble valgt til å representere ”folk flest” i kommunestyrene, er  i gang med en krevende oppgave. De skal planlegge framtida. I løpet av dette året skal de ha klar en planstrategi – altså en oversikt over hvilke temaer og områder som er så viktige for dem at de skal lage egne planer for det før valgperioden er omme.  

Konferansene om planlegging er derfor mange og innleggene lange for tida. På Fylkesmannen i Opplands fornyingskonferanse nå i januar tok professor i samfunnsplanlegging Jørgen Amdam opp utfordringene med å legge planer – og sette dem ut i livet. For hvis de ikke blir fulgt opp, har de ingen verdi, minnet han om. Om arbeidet som kommunene nå står midt oppe i sa han at det viktigste er å tenke gjennom hva kommunen ønsker å forbedre eller endre, finne allierte, og gjennomføre en prosess for hvordan det skal gjøres.  

Jeg har tro på at den prosessen kommunene nå legger opp til, vil gi resultater. Det vil bedre mulighetene for politisk engasjement og bidra til større helhet i planarbeidet. Mitt råd til de vel 650 politikerne, godt støttet av dyktige administrasjoner, er at de må bruke denne anledningen til å skaffe seg oversikt, finne det kommunale handlingsrommet og se framover! Planleggingen skal være behovsstyrt og ikke mer omfattende enn nødvendig. For kommunene er minimumskravet at det tas stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av den skal revideres eller videreføres. I tillegg er det krav om innhenting av synspunkter fra statlige og regionale organer samt nabokommuner, og om offentliggjøring før kommunestyrets behandling.

Jeg skal være forsiktig med å foreslå hva kommunene bør prioritere, men vil minne om noen områder.

Klima/energi er et stort og sammensatt tema der det kan være behov for planer på mange nivåer.

Transport står for halvparten av de totale klimagassutslippene i Oppland. Det er derfor viktig å legge mer vekt på samordnet areal- og transportplanlegging. Mer konsentrert utbyggingsmønster som støtter opp om knutepunkt og kollektivakser, er en viktig strategi for å redusere transportbehovet og stimulere til mer miljøvennlige transportformer. Dette arbeidet krever planlegging på tvers av kommunegrenser.

Et annet område som må få sterkere fokus er klimatilpasning. Ulike naturhendelser de seinere årene, nå sist med pinseflommen i 2011, viser at det er behov for en sterkere satsning på dette området. Klimasårbarhet må kartlegges gjennom kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser. Sikkerhet til drikkevannskilder, rassikring av utsatte veistrekninger, overvannsproblematikk i byer og tettsteder, vann- og avløpsnett, samt flom og masseskred i tilknytning til sidevassdrag, regnes som de viktigste temaene å få utredet.

Bruk og vern er et aktuelt tema i Oppland, som har sju av landets 34 nasjonalparker og hvor om lag

30 prosent av fylkets areal er vernet etter naturmangfoldloven. I tillegg har fylket områder av høy nasjonal og internasjonal verdi som skal tas vare på gjennom bruk av plan- og bygningsloven. Naturmangfoldloven stiller også nye krav til planleggingen, og jordvernet står sterkt. Opplands store verneverdier setter planleggingen på prøve, men gir også muligheter. Gjennom god planlegging kan det legges til rette for eksisterende og nye næringer basert på lokale natur- og kulturressurser, i tråd med nasjonale forventninger. Det er viktig å gi næringslivet forutsigbare rammer gjennom planer som trekker opp klare grenser mellom bruk og vern.

Et annet vanskelig område er bosettingsmønster og tettstedsutvikling. Det er fortsatt slik at mange kommuner ønsker å legge til rette for spredt utbygging, og ser på dette som et tiltak for å tilby innflyttere attraktive botilbud. Konsentrert utbygging vil også bidra til reduserte klimagassutslipp og bevaring av omkringliggende dyrket mark, natur- og friluftslivsområder. Mange av de samme prinsippene må nå i sterkere grad legges til grunn for den videre utviklingen av Opplands store reiselivsdestinasjoner. Til nå har utviklingen her skjedd nærmest uavhengig av samordnet areal- og transporttenkning eller energiløsninger. Utvikling av alternativ transport til destinasjonene vil involvere flere regionale aktører. De større destinasjonene må også tenke utvikling av sentrumsfunksjoner og trygge trafikkløsninger. Dette vil gi et mer konkurransedyktig reiselivsprodukt.

Folkehelseområdet er også vesentlig når kommunene skal utvikles. Ny folkehelselov trådte i kraft 1. januar  og gir kommunene og fylkeskommunene hovedansvaret for et langsiktig, systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Planlegging etter plan- og bygningsloven omtales flere steder i loven, og planstrategiarbeid framheves som sentralt. Ved å se alle kommunens planoppgaver i nnen helseområdet i sammenheng, kan ressursbruken vurderes samlet. Og vektlegging av forebyggende arbeid i tråd med folkehelseloven vil på sikt gi innsparinger i budsjettet for lovpålagte helsetjenester.

 Hva som skal utredes av dette, er det nå opp til lokalpolitikerne å beslutte. Jeg ønsker lykke til med valgene for framtidas Oppland.

Advertisements

Om fylkesmannenoppland

Fylkesmannen arbeider for at Oppland skal være et godt fylke å bo og arbeide i. Vi passer på at du får rettighetene dine slik Stortinget har bestemt. Det gjelder blant annet barnehage og skole, helse- og sosialtjeneste. Vi slår ring om miljøet, og arbeider for landbrukets framtid.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s