Lokale nasjonalparkstyrer og verdiskaping

Av fylkesmann Kristin Hille Valla

Av fylkesmann Kristin Hille Valla

I Norge er det nå vernet 34 nasjonalparker på fastlandet. I 2009 fikk de kommunene som har areal i nasjonalparkene tilbud om å overta forvaltningen gjennom interkommunale forvaltningsstyrer.  I Oppland er nå alle på plass. Det er store forventninger til hva disse nye, lokale styrene kan få til, ikke minst knyttet til verdiskaping. Det skapte derfor en del oppmerksomhet da daværende miljøvernminister i fjor presiserte at forvaltningsstyrene ikke kan bruke av sine driftsmidler til å ”gjennomføre oppgaver som går utover de rene forvaltningsoppgavene knyttet til verneområdene i henhold til naturmangfoldloven og verneforskrifter”. Noen tolket dette som at nasjonalparkstyrene ikke kan ha en rolle i forhold til næringsutvikling. Den tolkningen mener jeg er feil, og vil oppfordre de nye nasjonalparkstyrene til å se på hva dette betyr i praksis. Min påstand er at nasjonalparkstyrene kan bidra vesentlig til lokal verdiskaping, selv om de ikke har lov til å drive kommersiell virksomhet med offentlige midler!

Reiselivet i en region har to hovedutfordringer; Å få folk til å komme til et område, og å sørge for at de får en god totalopplevelse når de først er kommet. Dersom turistene er tilfredse med et besøk, vet vi at sjansene øker både for at de kommer tilbake og for at de anbefaler området til andre. Med utbredelsen av sosiale medier blir turistenes egne erfaringer og anbefalinger et stadig viktigere beslutningsgrunnlag for potensielle besøkende.Nasjonalparkforvaltningen kan bidra vesentlig til at de besøkende til nasjonalparkene får en god opplevelse. Dette kan de gjøre gjennom ordinære forvaltningsoppgaver som informasjon, tilrettelegging og sikkerhetstiltak. Fylkesmannen i Oppland har, i samarbeid med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, nå sendt ut et høringsutkast til en besøksstrategi for Jotunheimen nasjonalpark. Strategien er et eksempel på hvordan nasjonalparkstyrene indirekte kan bidra til lokal verdiskaping, innenfor de juridiske og ressursmessige rammene nasjonalparkstyrene må arbeide innenfor.

I Jotunheimen viser for eksempel brukerundersøkelser at nesten halvparten av de som kommer til området er førstegangsbesøkende, dvs. at de er uten egne erfaringer om hva det er mulig å oppleve i nasjonalparken. Fra reiselivs- og rekreasjonsforskning vet vi at tilfredsheten med et besøk har sterk sammenheng med hvilke forventinger folk har til besøket. For å sikre tilfredsheten med besøket i Jotunheimen er det viktig at særlig førstegangsbesøkende har god informasjon om parken når de planlegger turen, slik at de får realistiske forventninger til hva de kan oppleve og kan styre besøket til ønskede opplevelser. Kommersielle aktører markedsfører imidlertid kun ”sin del” av Jotunheimen, ved at ottadølene makedsfører opplevelser i Ottadalen og sogningene opplevelser i Sogn. Her kan nasjonalparkstyret bidra til å dekke de besøkendes informasjonsbehov ved å utvikle informasjonstiltak for parken som helhet og med stor vekt på praktisk informasjon. Informasjon fra forvaltningsmyndigheten har også den fordel at den oppleves som mer troverdig enn informasjon fra kommersielle aktører.

Det er viktig at nasjonalparkstyrene samarbeider godt med reiselivet, men det er også viktig at de foretar en tydelig rolleavklaring mot næringen. Særlig viktig er det med en grenseoppgang mellom infrastrukturtiltak og næringsoppgaver, som markedsføring og produktutvikling. EØS-avtalen gir tydelige rammer for hva slags offentlig støtte som kan gis til næringslivet. Nasjonalparkstyrene må derfor være forsiktige med å bruke offentlige midler til tiltak som kan føre til konkurransevridning mellom bedrifter. Skal reiselivsutvikling lykkes, må dessuten næringen sjøl sitte i førersetet. Det er derfor vanskelig å finne gode grunner til at nasjonalparkstyrene skal bygge opp parallelle organer til eksisterende reiselivsorganisasjoner/ bedriftssammenslutninger.

Avslutningsvis vil jeg også minne om at de som nå er representert i de nye forvaltningsstyrene; kommuner og fylkeskommuner, er de samme som har et hovedansvar for næringsutvikling utenfor verneområdene. Det bør derfor gjennom samordning og gjennomgående representasjon være mulig å finne fornuftige løsninger på utfordringene knyttet til verdiskaping og verneområder.

Det har skjedd store endringer i forvaltningen av naturvernområder de siste årene. Fra et lokalt perspektiv er mye positivt:

  • Kommunene har tidligere fått tilbud om å overta forvaltningsmyndigheten for de mindre verneområdene, og nå; forvalte nasjonalparkene gjennom interkommunale      forvaltningsstyrer.
  • Det opprettes stadig flere statlig betalte stillinger lokalt i tilknytning til      forvaltning og oppsyn, og de økonomiske bevilgningene til forvaltning og      tiltak i verneområdene har økt kraftig.
  • Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet i fellesskap opprettet et verdiskapingsprogram  for naturarven.
  • I 2012 har  Direktoratet for naturforvaltning, på oppdrag fra Miljøverndepartementet, satt i gang et forprosjekt om en nasjonal merkevare- og kommunikasjonsstrategi for nasjonalparkene.

Dette gir muligheter som gjør det lettere å møte de store utfordringene nasjonalparkstyrene har i å forene internasjonale miljøforpliktelser med levende lokalsamfunnsutvikling. Det er derfor viktig at nasjonalparkstyrene nå fokuserer på de mulighetene som finnes, og ikke bruker unødvendig energi på skinnuenighet og retorikk.

Advertisements

Om fylkesmannenoppland

Fylkesmannen arbeider for at Oppland skal være et godt fylke å bo og arbeide i. Vi passer på at du får rettighetene dine slik Stortinget har bestemt. Det gjelder blant annet barnehage og skole, helse- og sosialtjeneste. Vi slår ring om miljøet, og arbeider for landbrukets framtid.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s