350 år ung

Av fylkesmann Kristin Hille Valla

Av fylkesmann Kristin Hille Valla

Den 28. april fylte fylkesmannsembetene 350 år. I enkelte fylker er dette markert blant annet i media. Her i Oppland er jubileet forbigått i stillhet utenfor embetets dører. Jubiléet er en mulighet til å trekke trådene fra fortida inn i framtida. En institusjon som har overlevd siden 1662 og vokst i betydelig grad under vekslende regjeringen de siste tiårene, fortjener en analyse.

Forsker Yngve Flo ved Rokkansenteret er den som i størst grad har omtalt og analysert jubilanten. I en kronikk i Kommunal Rapport minner han om historien: Kong Fredrik 3. var lei mektige og selvstendige lensherrer i Danmark – Norge. Den 28. april 1662 signerte kongen derfor den aller første “amtmannsinstruksen” som fastslo at kongemakten heretter skulle representeres av lojale og pliktoppfyllende embetsmenn – med fastlønn. De skulle gjøre rede for inntekter og utgifter. I 1911 ble så amtsmennene døpt om til fylkesmenn.

Yngve Flo skriver også at forskjellige undersøkelser viser at lokalpolitikere og
-administrasjon stort sett gir fylkesmennene god attest for det kommunerettede arbeidet som utføres. Det kan vi også skrive under på. Fylkesmannen i Oppland fikk i en brukerundersøkelse Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet sto bak i 2010 høy score på områder som tilgjengelighet, tydelighet og serviceinnstilling. På svært mange av områdene lå vi nesten i landstoppen – når det gjelder informasjon og bruk av nettsider på en førsteplass. Våre egne brukerpanel viser tilsvarende resultat.

Flo fastslår – selvsagt helt korrekt – at rollen som statsmaktens fremste representant i fylket og distriktets talsperson overfor sentralmakten, sprenger rammene for det vi tenker på som typisk byråkrati. Fylkesmannen har også en selvstendig initiativrolle, minner han om. Dette er elementer som kan ha bidratt til at fylkesmannsembetet ikke bare har overlevd, men også vokst.

Langt ut på 1800-tallet besto embetet kun av fylkesmannen selv, men utover 1900-talleet vokste oppgavene både i volum og bredde. På 1960-tallet var 12-15 medarbeidere det vanlige ved et embete. Jeg har en helside av Lillehammer Tilskuer fra 1984, der min forgjenger Knut Korsæth er presentert med om lag 40 medarbeidere; en stor “alminnelig avdeling”, en beredskapsavdeling, en sosialavdeling og en miljøvernavdeling som var etablert to år tidligere. I 1993 kom fylkeslandbrukskontorene, i 2003 fylkeslegen og skoledirektøren og fra årsskiftet ble også helsetilsynet i fylket innlemmet.

Når vekslende regjeringer og Storting har lagt flere og flere oppgaver inn i embetet, må det også bety at embetet skal utgjøre noe mer enn et kontorfellesskap. Fylkesmannen må reflektere helhet, sammenheng og konsekvens. Dette er vår krevende nåtid, og blir trolig i enda større grad vår krevende framtid.

Fellesskapet innbyr til arbeid på tvers – altså involvering i oppgaveløsning fra flere avdelinger. Det gir en opplagt merverdi. Arbeidet til Fylkesmannen i Oppland på plansida er en slik suksesshistorie når det fungerer på sitt beste. Ukentlig møtes representanter fra alle avdelinger for å behandle plansakene som havner hos oss. I fjor var det 400 av dem. Dette krever likeverdig oppmerksomhet i avdelingene.

Fylkesmannens høringssvar på sykehusprosessen er et godt eksempel på hva som skjer når det arbeides på tvers. Fylkesmannens breddekompetanse ble synlig i vårt svar. Vi får henvendelser om at svært mange oppfattet svaret som klokt.

Ikke bare internt i embetet må samarbeid gi merverdi. Dialogen mellom staten, ved Fylkesmannen, og kommunene må også gi merverdi for opplandssamfunnet. Denne dialogen må være både strategisk og systematisk. Eksempelvis lager embetet årlige “kommunebilder” og har regionvise møter med kommunene. I 2011 innebar dette seks rapporter på til sammen 786 sider og 1000 kilometer kjøring for hele fylkesmannens ledergruppe. Dette er investeringer vi gjerne tar også i framtida.

God dialog mellom aktørene er forutsetning for å løse framtidas utfordringer – og det trengs “smurning” i dette maskineriet. I Oppland har vi hatt “NAV-forum” i 5-6 år, med deltagere både fra statlig side og kommunene. Dette har vært en plass å lufte ut meninger, og det har dempet motsetninger og ført til løsninger. Nå står vi midt oppe i samhandlingsreformen, der vi skal være “olje” i maskineriet for å få det til å gli mellom HF/Sykehus, fylkeskommunen og kommunene. “Samhandlingsforum” er derfor etablert.

Gjennom å utvikle den mangehundreårige rollen som rettssikkerhetsinstans og utvikle rollen som initiativtaker ved å sørge for en åpen og trygg dialog mellom samfunnsaktører, vil fylkesmannsembetene fylle nye funksjoner i nye tider.

Advertisements

Om fylkesmannenoppland

Fylkesmannen arbeider for at Oppland skal være et godt fylke å bo og arbeide i. Vi passer på at du får rettighetene dine slik Stortinget har bestemt. Det gjelder blant annet barnehage og skole, helse- og sosialtjeneste. Vi slår ring om miljøet, og arbeider for landbrukets framtid.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s