Bønder og matjord for framtida

Av fylkesmann Kristin Hille Valla

Av fylkesmann Kristin Hille Valla

Landbruket i Oppland hører framtida til. 2012 ga oss tall som viser hvor viktig næringen er for samfunnsutviklingen, men også tall som viser hvor hardt presset er på et hovedvirkemiddel for å drive landbruk – nemlig matjord. I kampen om framtidige utviklingsmuligheter blir næringen og enkeltbonden parkert på sidelinja dersom vi ikke passer på.

Under den landbruksfaglige samlingen som Fylkesmannen arrangerte før jul, utfordret jeg både landbruksbyråkratiet og kommunepolitikere til å stå opp for landbruket. Landbruks- og matminister Trygve Slagvold Vedum har sagt at forslaget til statsbudsjettet for 2013 er første skritt på veien mot å oppfylle målene i landbruks- og matmeldingen “Velkommen til bords”. Justering av tollvernet, tilskudd til grøfting og skogbruk og økt satsing på forskning er rammebetingelser regjeringen tar for seg.

I 2030 kan vi være én million flere nordmenn. Forbruket av mat vil derfor naturlig nok øke. Økningen er beregnet til å bli på 20 prosent dersom vi forutsetter at vi har et gjennomsnittsforbruk som i dag. Norske myndigheters mål er å opprettholde sjølforsyningsgraden på om lag samme nivå som i dag – altså ca. 50 prosent.

Det er til syvende og sist i det enkelte lokalsamfunn og hos den enkelte bonden at framtida må skapes.

2012 var året da vi med økt tyngde kunne slå fast at landbruket er en betydelig næring i Oppland – både når det gjelder økonomisk verdiskapning og sysselsetting.  Dette ble dokumentert i en rapport laget av NILF, Østlandsforskning og Trøndelag FoU. Her ble det bekrefter noe vi har visst lenge, men ikke hatt god dokumentasjon for å hevde.

Rapporten viser blant annet:

  • Verdiskapingen i jordbruket i 2010 var 1,5 milliarder kroner og jordbruket hadde en sysselsetting på 5.000 årsverk
  • Verdiskapingen i skogbruket var 0,5 milliard kroner og skogbruket hadde 800 sysselsatte
  • Verdiskapingen i tilleggsnæringer var 365 millioner kroner og disse næringene sysselsatte 410 årsverk
  • Landbruksbasert industri og videreforedling sysselsatte 1100 personer i næringsmiddelindustrien og 1.200 i trelast- og trevareindustri

Alt i alt med videreforedling og ringvirkninger sysselsetter landbruket i Oppland nesten 12.000 personer, noe som utgjør 14 prosent av sysselsettingen i fylket.

Vi har som samfunn ikke råd til å miste alle disse arbeidsplassene – og må prioritere for å beholde dem.

Å produsere nok og trygg mat til egen befolkning er en av de viktigste og mest grunnleggende oppgavene i ethvert samfunn. I diskusjoner om nedbygging av dyrka mark eller ikke, kommer dette perspektivet alt for ofte i bakgrunnen. Norsk matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på til beste for våre etterkommere. På 20 år har vi i Norge bygget ned matjord tilsvarende størrelsen på 47.000 fotballbaner.

Stortinget satte et nasjonalt mål om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010. Denne målsettingen står fast, selv om 2010 er passert. KOSTRA-tallene for 2011 viser at vi i Oppland på ingen måte klarte å innfri dette halveringsmålet. Omdisponeringen kom opp i hele 723 dekar dyrka jord, mot i underkant av 300 dekar både i 2009 og 2010. Oppland var dermed blant de 4 fylkene i landet som omdisponerte mest jordbruksareal i 2011.

Jordvern er et utfordrende arbeidsfelt, for mange – også staten – ønsker en utvikling som krever arealer. Det er bare å slå fast at det er målkonflikter i statens politikk. Omdisponering av matjord kan ikke alltid unngås. Om lag 80 prosent av omdisponeringene i Oppland skyldes vegformål.

Vi vil stadig stå overfor utfordringer fordi matjord foreslås lagt under asfalt i Oppland. Vi må arbeide hardt og konsekvent for å unngå dette i så stor grad som mulig, men vil nok ikke alltid lykkes.

Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven er vårt viktigste verktøy for å redusere nedbyggingen av dyrka mark. Staten har gitt tydelige forventninger til kommunene som utøvende planmyndighet. Dette er kommet tydeligst til kjenne i to «jordvernbrev», underskrevet av både miljøvernministeren og landbruks- og matministeren. Slike brev ble sendt både i 2006 og 2010.

Landbruks- og matdepartementet legger også vekt på aktiv bruk av innsigelser som et viktig statlig virkemiddel, og regjeringen har tydeliggjort dette overfor fylkesmennene. Også i framtida må derfor alle steiner snus før en eventuelt går løs på dyrka mark!

Advertisements

Om fylkesmannenoppland

Fylkesmannen arbeider for at Oppland skal være et godt fylke å bo og arbeide i. Vi passer på at du får rettighetene dine slik Stortinget har bestemt. Det gjelder blant annet barnehage og skole, helse- og sosialtjeneste. Vi slår ring om miljøet, og arbeider for landbrukets framtid.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s