Et samfunnsansvar å verne – og å legge til rette for bruk

Av fylkesmann Kristin Hille Valla

Av fylkesmann Kristin Hille Valla

Blant samfunnets viktigste oppgaver er å ta vare på naturen i et langsiktig perspektiv. Lokale forvaltningsstyrer er ved årsskiftet på plass i seks av sju nasjonalparker i Oppland. Også de som skal gi styremedlemmene et godt beslutningsgrunnlag, altså nasjonalparkforvalterne, er tilsatt. Styremedlemmer og forvaltere har fått stor tillit og stort ansvar.

Nasjonalparkstyrene skal fatte beslutninger og gjennomføre tiltak innenfor rammen av vernevedtak, naturmangfoldloven og verneforskriftene. Forvaltningen skal være kunnskapsbasert og bidra til en mest mulig enhetlig miljøforvaltning. Dette er et kritisk punkt for forvaltningsmodellen med lokale styrer, slik jeg ser det. For dersom styrer og forvaltere har ulik kunnskapsforståelse og ser lov og forskrifter ulikt, vil nasjonal og internasjonal politikk bli ulikt satt ut i livet.

Handlingsrommet som styrene har, vil være gjenstand for politisk diskusjon og skjønn. Enkelttiltak kan det være god grunn til å si ja til, men summen av tiltakene kan være uforenlig med verneformålet i et 200-årsperspektiv. Ingen av oss kan lukke øynene for dilemmaene som oppstår.  Slik jeg ser det, burde følgeforskning av modellen vært med fra starten.

Stortinget besluttet at Fylkesmannen skal være arbeidsgiver for nasjonalparkforvalterne, noe som gjør dem til en del av det samlede kompetansemiljøet hos Fylkesmannen. Dermed kan de  få god administrativ og faglig støtte. Nasjonalparkforvalterne blir gode i sin saksbehandling ved å delta i arbeidsfellesskapet Fylkesmannen representerer.

Jeg har snakket om de krevende utfordringer som nasjonalparkforvalterne vil møte. Utfordringene finner vi i spennet mellom bruk og vern. Naturen skal forvaltes strengt i verneområdene, samtidig som verneområdene med sitt kvalitetsstempel gir muligheter for næringsutvikling. Dette dilemmaet må håndteres. Begrepet «besøksforvaltning» må gis innhold.

Både i landbruket og i industrien blir det færre og færre arbeidsplasser – det som har skjedd den siste tida med nedlegging av industriarbeidsplasser i Midt- og Nord-Gudbrandsdalen er urovekkende. Reiselivsnæringen er allerede svært viktig for distriktet, og er blant de næringene som har et reelt potensiale for vekst. Forvaltere av nasjonalparkene har en stor mulighet til å gjøre en forskjell – ikke bare for parkområdet, men også for lokalsamfunnene rundt parken. De har også et stort samfunnsansvar for å legge best mulig til rette for de besøkende. Det betyr at det for hver enkelt park må finnes en balanse mellom verneverdiene, de besøkende og reiselivsaktørene. Dette gir noen hovedutfordringer:

1. Forebyggende eller avbøtende tiltak: Dersom bruken av nasjonalparken fører til negative effekter på verneverdiene som for eksempel slitasje, må det finnes forebyggende eller avbøtende tiltak. Disse må være politisk akseptable, og samtidig virke etter forutsetningen. Her må det nok en del prøving og feiling til for å finne de rette tiltakene – men det er det som er målstyrt forvaltning i praksis.

2. Ved å si nei til noe, sier vi ja til noe annet: Lokale forvaltere skal være en positiv medspiller til reiselivet ved blant annet å sørge for at de som besøker nasjonalparken får en god opplevelse. Det betyr ikke at folk skal få kjøre ATV til Galdhøpiggen, kjøre helikopter til Snøhetta eller ellers få gjøre akkurat som de vil. Denne avveiningen blir viktig å få formidlet.

3. Tydelig informasjon til forskjellige besøkende: Om et besøk i nasjonalparkene skal bli vellykket, avhenger mye av hvilke forventninger folk har når de kommer. For en utlending som kommer for å oppleve ro og stillhet er kanskje ikke vegen fra Spranget til Rondvassbu det beste alternativet en sommerlørdag med fint vær. Mens for en bilturist som er opptatt av å få med seg mest mulig på kortest mulig tid, er kanskje ikke en times tur opp Foksådalen det som gir den største opplevelsen – her vil viewpoint Snøhetta være et mye bedre alternativ.  Det gjelder å sørge for at det er informasjon tilgjengelig som gjør det mulig for folk å planlegge for de opplevelsene de søker, selvsagt i den grad verneverdiene tåler det.

4. Løpende dialog med reiselivsorganisasjoner: Forvaltningen skal også forholde seg til reiselivsbedriftene og -organisasjonene som opererer rundt parken. Et eksempel så vi i Rondane, da Visit Norway lanserte sine nye nettsider. For Rondane anbefalte nettstedet seks ulike ruter. Én av rutene som ble varmt anbefalt viste seg å være en sti forvaltningsmyndighetene hadde vedtatt å legge ned! Det er derfor viktig å ha et godt samarbeid med ulike reiselivsaktører, slik at vi bl.a. får påvirket hva slags informasjon reiselivet gir.

Fylkesmannen i Oppland har nå i en fire-års-periode jobbet målrettet med bruk-vern-utfordringer.  Vi erkjenner at vi bare er kommet et lite stykke på vei i forhold til en profesjonell besøksforvaltning, og vil så langt vi kan fortsette å utvikle dette feltet. Målet er å sørge for at parkene i Oppland, og områdene rundt, blir de beste på besøksstrategier og besøksarbeid i praksis.

Advertisements

Om fylkesmannenoppland

Fylkesmannen arbeider for at Oppland skal være et godt fylke å bo og arbeide i. Vi passer på at du får rettighetene dine slik Stortinget har bestemt. Det gjelder blant annet barnehage og skole, helse- og sosialtjeneste. Vi slår ring om miljøet, og arbeider for landbrukets framtid.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s