Helsepersonell – alltid barnas venn?

Av fylkesmann i Oppland, Kristin Hille Valla og fylkeslege/avdelingsdirektør Hans Tomter.

Av fylkesmann i Oppland, Kristin Hille Valla og fylkeslege / avdelingsdirektør Hans Tomter

Mange husker Christoffer-saken, en barnemishandlingssak med døden til følge. Heldigvis er så alvorlige og grufulle handlinger mot barn sjeldne, selv om vi i GD 23. januar nok engang leser om en alvorlig sak der det er anbefalt tatt ut tiltale.  Sakene har aktualisert opplysningsplikten til barnevernet og viktigheten av å kunne gripe inn tidlig. I følge FNs barnekonvensjon, som også er  norsk lov, skal staten «beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk. I Norge er denne opplysningsplikten derfor “sterk” fordi den er lovpålagt. Å unnlate og melde i fra til barnevernet, er straffbart.

Formålet med opplysningsplikten til barnevernet er å sørge for at barn får nødvendig oppfølging og omsorg. Opplysningsplikten for helsepersonell inntrer dersom man finner grunn til å tro at barnet blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Vi vil presisere at det å ha «grunn til å tro» for å kunne si ifra, ikke betyr at en må ha sikker viten om at det forekommer mishandling eller alvorlig omsorgssvikt.

Helsepersonell og helseinstitusjoner er i en særstilling. De aller fleste barn er i kontakt med disse gjennom oppveksten. Gjennom denne kontakten vil dukke opp kunnskap om barns oppvekstforhold som det skulle være umulig å unngå å observere. Helsepersonell kan være de første til å oppdage at et barn trenger hjelp. Bekymringer kan dukke opp i møtet med barn, men det er også grunn til å være på vakt når foreldre som er pasienter har belastninger som kan påvirke omsorgsevnen. Helsepersonell er derfor en svært viktig informasjonskilde for barnevernet. “Kan barnet være mishandlet?” er et nødvendig spørsmål i møtet med et skadet barn/ungdom, dersom oppgitt skadeforløp ikke samsvarer med skadens omfang og karakter.

Opplysningsplikten er begrunnet i barnevernets behov for å motta opplysninger. Når barnevernet får en bekymringsmelding som gjelder et barn, plikter den å vurdere meldingen og eventuelt følge opp med videre undersøkelser innen lovpålagte frister. Dersom undersøkelsen viser at det er behov for det, skal barnevernstjenesten sette i verk nødvendige tiltak for å hjelpe barnet. Noen tenker kanskje at barnevernet allerede er koblet inn når de møter et barn som blir utsatt for omsorgssvikt, noe som ikke trenger å være tilfelle og viktig informasjon kan gå tapt hvis det unnlates å sende bekymringsmelding.

Fylkesmannens tilsynsaktiviteter er lovlighetskontroll! Vi har over flere år hatt søkelyset mot helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet. I 2008 ble vi gjort oppmerksom på en alvorlig overgrepssak mot et barn. I denne saken fikk fire helsepersonell advarsel fra Statens helsetilsyn for å ha unnlatt å melde i fra til barnevernet eller politi. Helsetilsynet i Oppland fulgte opp med planlagte tilsyn i tre av Sykehuset Innlandets (SIHF) divisjoner, Divisjon Lillehammer, Divisjon Prehospitale tjenester og Divisjon Psykisk helsevern i 2011. Vår rapport fra tilsynene viste lovbrudd og mangler ved styringssystemet. SIHF har i ettertid gjennomført omfattende prosesser for å rette opp forholdet, noe som viser at sykehuset tok saken svært alvorlig. Først i 2012 avsluttet Fylkesmannen oppfølgingen av saken som startet i 2008.

Fylkesmannen gjennomførte også nylig planlagt tilsyn med Gjøvik Interkommunale legevakt. Også her ble det avdekket at opplysningsplikten til barneverntjenesten ikke underlagt nødvendig styring. Årets tilsynsplan inneholder ytterligere tilsyn med samme tema. Slike tilsyn legger vekt på at loven omfatter den individuelle meldeplikten, men også styringssystemer som skal inneholde systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med sosial- og helselovgivningen.

Fylkesmannen i Oppland fører også tilsyn med kommunenes barnevernstjenester. Helse- og sosialavdelingen hos Fylkesmannen har et kontinuerlig fokus på opplysningsplikten. Vi følger opp bekymringer om barns oppvekstforhold i de nevnte tilsynsaktivitetene eller ved granskning av om meldeplikten er brutt i straffesaker hvor det er utøvd vold i nære relasjoner. I de sistnevnte sakene samarbeider vi tett med politiet. Fylkesmannen har dessverre erfaring med straffesaker med vold mot barn eller omsorgspersoner, som oftest mor, der helsepersonell, andre offentlige ansatte eller instanser var involverte og hvor retten påpeker fravær av hjelpetiltak mot dem. Fylkesmannen er klar på at barn heller ikke skal leve i et miljø hvor de er vitne til at omsorgspersoner utsettes for vold.

I 2011 gjennomførte vi en kartlegging av meldeplikten til barnevernet blant helsepersonell og institusjoner i Oppland for årene 2008, 2009 og 2010.  Det finnes ingen fasit på “riktig antall meldinger” til barnevernet i våre 26 kommuner, men Fylkesmannen har grunn til å være bekymret for underrapportering fra helsesektoren. Årsaken er at det i kartleggingen framkom enkelte svært lave tall eller ingen tall, der en ut ifra pasientgrunnlaget måtte forvente noe annet. Mer spesifikt varierte andelen meldinger fra helsesektoren fra under 15 % til over 60 % i forhold til det totale antallet meldinger i våre kommuner. Vi ser oss nødt til å gjenta denne undersøkelsen.

Fylkesmannen i Oppland vil også framover ha søkelyset på opplysningsplikten til barnevernet. Vi ser at vårt tilsynsarbeid gjør en forskjell fordi det bidrar til å flytte fokus over på dette viktige området, fører til at virksomheter setter opplysningsplikten inn i en systematisk ramme og gjennom tilsynsaktiviteten vår følger vi også opp enkeltsaker. Men først og fremst må helsepersonell og helsevirksomheter ha en kontinuerlig oppmerksomhet på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernets side og melde når det grunn til å tro at det foreligger mishandling eller alvorlig omsorgssvikt. Barn som opplever mishandling og omsorgssvikt vil bli preget av det gjennom hele livet. De personlige og samfunnsmessige omkostningene er store.

Advertisements

Om fylkesmannenoppland

Fylkesmannen arbeider for at Oppland skal være et godt fylke å bo og arbeide i. Vi passer på at du får rettighetene dine slik Stortinget har bestemt. Det gjelder blant annet barnehage og skole, helse- og sosialtjeneste. Vi slår ring om miljøet, og arbeider for landbrukets framtid.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s