Bedre eier- og bruksstruktur

Av landbruksdirektør Anders Prestegarden

Av landbruksdirektør Anders Prestegarden

Flere har i et siste tatt opp en interessant problemstilling om omfanget av jordleie i landbruket.

Et sentralt mål i landbrukslovgivningen er at eier og bruker skal være den samme. Lovgivningen bygger på den oppfatningen at en slik eierform ivaretar samfunnshensynene (matproduksjon, vern og verdiskapning) på en bedre måte enn om eiendommen eies av noen som står mer fjernt fra driften.

Omfanget av jordleie er stort i de fleste fylker. Landbrukstellingen som Statistisk sentralbyrå utførte i 2010 viser at to av tre gardsbruk leier jord. Også i Oppland blir stadig mer av matjorda drevet av gardbrukere som ikke eier jorda. I 1999 var 29 % av jordbruksarealet i Oppland leid areal. I 2010 var leiejordsandelen økt til 37 %. 64 % av gardbrukerne i fylket leide hele eller deler av jordbruksarealet i 2010. Gjennomsnittlig leieareal er 115 dekar.

Etter jordlovas paragraf 8 har alle eiere av eiendom med jordbruksareal driveplikt i hele eiertiden. Driveplikten kan oppfylles på to måter. Eieren kan velge å oppfylle driveplikten ved å drive jorda selv eller eieren kan leie ut jorda. Jorda må leies bort som tilleggsjord fortrinnsvis til en annen landbrukseiendom i minst 10 år om gangen. Landbruks- og matdepartementet foreslår å redusere tidsfristen for slike leieavtaler til 5 år.

Det manglende samsvaret mellom kart og terreng i landbruket og de konsekvensene dette gir har vært diskutert i mange år. Landbrukseiendommer omsettes relativt sjelden – i gjennomsnitt en gang hvert 20 år. I 2010 skiftet 720 landbrukseiendommer i Oppland eier. Dette tilsvarer omlag 5 % av landbrukseiendommene i fylket. Motivene for at eierne av landbrukseiendommer ikke ønsker å selge er eiernes følelsesmessige tilknytning til eiendommen, vekt på at eiendommen forblir i familiens eie og at eiendommene benyttes som ferie- og fritidsbolig. Det sitter i ryggraden hos de fleste gardbrukerne at gardens verdi ikke skal forringes. Utleie av jorda kan derfor være et alternativ.

Rett nok blir det hevdet at noen i de mer sentrale strøk tjener gode penger på utleie, mens jordleieprisene har holdt seg relativt stabile selv om det kan være store prisvariasjoner også innenfor samme kommune.

Reglene om driveplikt er et virkemiddel for å ivareta hensynet til økt matproduksjon. Derfor er det bra at jord som kunne stå i fare for ikke å bli benyttet til matproduksjon, kan bidra til å styrke aktive brukere ved å legge til rette for at disse kan skaffe seg tilleggsjord gjennom langsiktige leieavtaler. Muligheter for å leie jord innebærer at leier får tilgang på tilleggsarealer og kan utnytte driftsapparatet bedre. For Oppland viser statistikken at nærmere 400 gardbrukere leier hele jordbruksarealet. Det går også fram at noen gardbrukere har 10 eller flere leieforhold. Hvis arealene ligger spredt kan bl.a. transportutgiftene bli relativt høye.

Det er påstått at utleiejordas kvalitet ofte synker på grunn av manglende grøfting og vedlikehold.

Forskere ved Skog og landskap mener å kunne dokumentere at det i Nordland, Troms og Finnmark er et betydelig mer areal som gror igjen knyttet til eiendommer hvor jordbruksareal kun blir leid ut, enn på eiendommer som drives av egne eiere. Forskjellen mellom «eid jord» og «leid jord» viser at nesten en tredjedel av arealet går ut av drift når eiendommen går fra å være drevet av egen eier til å bli utleid jord. Et stort og varig omfang av jordleie vil altså føre til en betydelig endring i bruksstrukturen i forhold til tidligere. En kan ikke utelukke at denne endringen kan øke risikoen for at produksjonsarealene reduseres eller at arealenes produksjonsegenskaper svekkes.

Landbruks- og matdepartementet sender i disse dager på høring et forslag om å forenkle reglene om deling av landbrukseiendommer. Departementet foreslår at det skal bli enklere å fradele areal som kan brukes som tilleggsjord til annen eiendom. Det foreslås at det skal legges vekt på om deling fører til en driftsmessig god løsning og om det blir bedre samsvar mellom eiendoms- og bruksstruktur.    Det skal bli enklere å dele fra areal som tilleggsjord også der bare deler av landbruksarealet blir solgt. Departementet mener at dette vil være positivt for de som er avhengig av leiejord.

Forslaget gir kommunene et videre handlingsrom til å tillate fradeling ut fra de konkrete utfordringene i den enkelte kommune – i sentrale strøk vil det være særlig viktig å sikre et sterkt jordvern og arealer for rasjonell landbruksdrift. I andre kommuner kan utfordringene være å legge til rette for bosetting.

 

 

Advertisements

Om fylkesmannenoppland

Fylkesmannen arbeider for at Oppland skal være et godt fylke å bo og arbeide i. Vi passer på at du får rettighetene dine slik Stortinget har bestemt. Det gjelder blant annet barnehage og skole, helse- og sosialtjeneste. Vi slår ring om miljøet, og arbeider for landbrukets framtid.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s