24. mars: 100 dager igjen til vergemålsreformen er en realitet

Av fylkesmann Kristin Hille Valla

Av fylkesmann Kristin Hille Valla

1. juli, altså om 100 dager, trer ny lov om vergemål i kraft. Samtidig legges alle kommunale overformynderier ned, og Fylkesmannen overtar deres ansvar. 1749 verger i Oppland får en ny hverdag og må forholde seg til Fylkesmannen både som veileder og som kontrollør. Etter 1. juli vil det også være Fylkesmannen som oppnevner verger. Nærstående venner og slektninger, og andre frivillige i lokalsamfunnet, er fortsatt bærebjelken i vergemålsordningen. En viktig rolle for fylkesmennene vil være å følge opp vergene gjennom opplæring, veiledning og bistand slik at de kan utøve sitt verv på en god måte.

Fylkesmannen skal også føre kontroll med vergene.  En vesentlig del av vergens arbeid består i å følge opp den vergetrengendes økonomi.  Det blir derfor helt vesentlig at alle kan ha tillit til at det gjøres på en god måte i samsvar med den vergetrengendes interesser.  Hovedregelen vil derfor være at vergen har regnskapsplikt og at Fylkesmannen løpende skal kontrollere hvordan pengene blir brukt.

I Statens Hus vil fem personer være øremerket til å drive veiledning og kontroll med vergene, i tillegg er fagfolk på mange områder klar til å støtte opp under arbeidet som skal gjøres. Men ny lov og ny organisering endrer ikke målet for vergemålsforvaltningen, nemlig å sørge for at interessene til mindreårige og voksne som ikke kan handle på egenhånd, blir godt ivaretatt.

Vergemålsordningen er og blir et viktig velferdsgode.

Vi har nå 1957 vergemål i fylket vårt, altså at folk får hjelp av en verge til å ivareta sine interesser. Alle foreldre er verge for sine barn under 18 år. For voksne over 18 år som av ulike grunner ikke er i stand til å ivareta sine interesser, kan det oppnevnes en verge. Vergens oppgave er å opptre på vegne av personen for å sikre at dennes rettigheter blir ivaretatt. Dette kan blant annet omfatte forvaltning og disponering av økonomiske midler, eller passe på at personen får de offentlige støtteordninger og den hjelp vedkommende har krav på.

Den nye loven om vergemål som vil tre i kraft fra 1. juli erstatter en lov fra 1927 om vergemål for umyndige og en lov fra 1898 om umyndiggjørelse. Synet på mennesket, dets verdi, integritet og selvbestemmelsesrett har endret seg på disse om lag hundre årene.

Gamle begrep slettes, nye kommer til
Det nye lovverket gjør at vi kan glemme noen ord, og må lære oss noen nye. I den nye loven faller begrepet «hjelpeverge» bort.  Heretter blir alle verge om de er verge for mindreårige eller for voksne.  Og fremdeles blir det slik at vergen skal opptre på klientens vegne etter den fullmakt vergemålsmyndigheten – fra 1. juli: Fylkesmannen – gir. Også begrepet «umyndiggjørelse» faller bort med den nye loven. Dette har vært lite vanlig de siste årene.  Heretter heter det at tingretten kan gjøre vedtak om helt eller delvis fratakelse av rettslig handleevne. Mål er at vedtaket skal føre til så lite inngrep i klientens hverdag som mulig. Et nytt begrep i loven er «fremtidsfullmakter», altså at folk kan lage en fullmakt som sier hvem som skal ivareta ens egne interesser når en ikke lenger selv blir i stand til det.  I en slik fremtidsfullmakt kan en også legge føringer for disponering av midler og eiendom.  Det innføres også en såkalt legalfullmakt, altså en lovfestet adgang for nære pårørende til å ivareta interessene til den som ikke lenger kan ivareta egne løpende interesser.

Kvalitetsreform og å sikre likebehandling
Vergemålsreformen innebærer mer enn organisasjons- og lovendring. Det er også en kvalitetsreform med mål å styrke rettssikkerheten, bidra til mer likebehandling og økt kvalitet i vergemålsforvaltningen. Det at 26 overformynderier blir erstattet med en enhet hos Fylkesmannen vil trolig gi et sterkere faglig miljø enn det vil være mulig å oppnå ute i den enkelte kommune. Det bør da bli bedre muligheter til å sikre lik behandling i like saker for alle klienter uavhengig av hvilken kommune de bor i. En ny sentral vergemålsmyndighet, underlagt Statens sivilrettsforvaltning, vil gi grunnlag for en mer enhetlig praksis i klagesakene, og dermed økt rettslikhet. Det er en viktig oppgave å sikre at økt kvalitet i saksbehandlingen blir en realitet.

Holdningsreform for kvalitet i møtet mellom vergetrengende og forvaltningen
Fornyelsen av lovverket inviterer også til en aktiv jobbing med det etiske verdigrunnlaget i vergemålsforvaltningen. Den forvalter interessene til om lag 50.000 vergetrengende og tar hånd om finansielle verdier på over 13 milliarder nasjonalt. Dermed blir forvaltningen en stor og viktig samfunnsoppgave.

Gruppen av personer med behov for vergemål er sammensatt og uensartet. Selve møtet mellom den vergetrengende og forvaltningen blir derfor viktig ikke bare for de enkelte aktører, men for samfunnet. Personer som har behov for verge, skal bli møtt med respekt for sin integritet, verdighet og mulighet for selvbestemmelse. Vergens oppgaver skal i større grad tilpasses den enkeltes behov og ønsker, og vergens mandat skal ikke være større enn det behovet faktisk tilsier. Lakmustesten for om dette blir en vellykket holdningsreform er i hverdagens møter mellom vergetrengende og forvaltningen.

Kommunene stadig nøkkelspillere
Det er i kommunen folk bor. Denne sannheten er sagt utallige ganger, også av meg. Det er altså kommunen som er nærmest til å gi innbyggerne tjenester. Med vergemålsreformen har Stortinget valgt å gi fylkesmennene et førstelinjeansvar, og noen kan mene at avstanden mellom den vergetrengende, vergen – og Fylkesmannen blir for lang. Vi kommer ikke utenom at det i mange tilfelle har vært en fordel med overformynderiets nærhet. Men nærhet kan også være belastende. Kommunens oppgaver som tjenesteyter kan gi opphav til interessekonflikter. Det er krevende å få til økt profesjonalisering og økt kompetanse for en så «smal» oppgave som vergemål er.

Fylkesmannen har en kontaktflate i kommunen og konkret kunnskap om de ulike tjenestene der. Samarbeid mellom Fylkesmannen og den enkelte kommune er vesentlig, og det vil være i kommunen vergebehovet avdekkes og vergehjelpen skal gis. Vi er helt avhengig av vergene for å få dette til.  Med den nye loven har vi fått et verktøy som skal bidra til å gjøre situasjonen bedre for de som trenger hjelp på dette området, men det er likevel menneskene ute i kommunene som må sørge for at reformen virkelig blir vellykket. Vi har 100 dager til å forberede oss på. Jeg tror vi lykkes.

Advertisements

Om fylkesmannenoppland

Fylkesmannen arbeider for at Oppland skal være et godt fylke å bo og arbeide i. Vi passer på at du får rettighetene dine slik Stortinget har bestemt. Det gjelder blant annet barnehage og skole, helse- og sosialtjeneste. Vi slår ring om miljøet, og arbeider for landbrukets framtid.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s