Spesialundervisning – tilfeldig opplæring eller godt tilrettelagt hjelp?

Av utdanningsdirektør Trond Johnsen, Fylkesmannen i Oppland

Av utdanningsdirektør Trond Johnsen, Fylkesmannen i Oppland

1769 elever i Oppland har spesialundervisning skoleåret 2012/2013. Fylkesmannen i Oppland har ført tilsyn på spesialundervisning, og funnene er meget bekymringsfulle.

Fylkesmannen har funnet ut at det i for stor grad er tilfeldigheter som er styrende for det spesialundervisningstilbudet elever mottar. Dette rammer en utsatt elevgruppe i skolen, og Fylkesmannen i Oppland ser alvorlig på at disse elvene ikke får sine rettigheter oppfylt.

Det er gjennomført tilsyn med spesialundervisning i flere kommuner i Oppland.  Tilsvarende tilsyn er gjennomført i Hordaland og Sør-Trøndelag. Funnene i disse tilsynene er meget interessante og tyder på at tilfeldigheter styrer spesialundervisningstilbudet til elevene. Fylkesmannen ønsker økt oppmerksomhet om spesialundervisningen, hvilket tilbud elever med rett til spesialundervisning faktisk får, samt hvilket ansvar skoleansvarlige i kommuner og fylkeskommune har på dette området.

Tilsynsfunn tyder på at det systemet som spesialundervisning er en del av ikke fungerer slik det er tenkt. Blant annet er ikke spesialundervisningsordningen tilstrekkelig kjent på alle skoler, og det er ikke utarbeidet forsvarlige systemer for saksbehandling i alle kommuner. Det kan derfor variere fra sak til sak, fra skole til skole og mellom kommuner om systemet for spesialundervisning blir fulgt slik det er ment i loven. Skoleledere, lærere, foreldre og kommunenes pedagogisk psykologiske tjeneste (PPT) har altså ikke tilstrekkelig kunnskap om saksgang og dokumentenes juridiske betydning. Fylkesmannen ser derfor at ikke alle dokumenter som regulerer spesialundervisningen tilfredsstiller lovens krav til innhold og presisjon. Manglende kjennskap til de formelle dokumentene og til saksgangen for spesialundervisning ved skolen, får konsekvenser for det tilbudet som gis. En konsekvens er at det er tilfeldig hvilket tilbud elevene får. Tilfeldig behøver ikke bety at det er dårlig. Vi ser at mange lærere legger ned mye arbeid i å lykkes med disse elevene. Det skal imidlertid ikke bare være opp til den enkelte lærer. Tilbudet skal være sikret gjennom grundige prosedyrer.

Hvilke elever skal ha spesialundervisning?

Spesialundervisning er en individuell rettighet for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen (Opplæringsloven § 5-1). Foreldre kan ved bekymring be skolen (eller PPT direkte) om at det blir foretatt en utredning og vurdering av om deres barn har behov for spesialundervisning. Lærere som vurderer at en elev trenger spesialundervisning, må melde fra om dette til rektor. PP- tjenesten skal ta stilling til hvorvidt en elev har behov for spesialundervisning, og gjøre en vurdering av hvilket tilbud som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. PP- tjenestens sakkyndige vurdering skal foreligge før det fattes vedtak om spesialundervisning.

Enkeltvedtak etter opplæringsloven § 5-1 innebærer avvik fra det ordinære opplæringstilbudet. Avvik kan enten gjøres i form av andre opplæringsmål enn de ordinære læreplanmålene eller ved metodisk eller organisatorisk tilrettelegging for å nå de ordinære læreplanmålene. De ordinære opplæringsmålene er uttrykt i læreplanen.

På nesten alle skoler finnes det elever som ikke har tilstrekkelig utbytte av det ordinære tilbudet. Det er i de fleste skoler rektor som avgjør om en elev har rett til spesialundervisning, og fatter vedtak om dette på bakgrunn av forsvarlig saksutredning. Mange skoler kartlegger elevenes kompetanse og ferdigheter, og det er resultater av disse som legges til grunn for en eventuell henvisning til kommunens PP- tjeneste.

Hva avgjør egentlig hvilket tilbud elever med spesialundervisning mottar?

I praksis er det derimot ikke alltid slik at det er PP- tjenestens sakkyndige vurdering og skolens vedtak om spesialundervisning som danner grunnlaget for det tilbudet elever med spesialundervisning mottar. Fylkesmannens tilsyn avdekker at elevens tilbud like gjerne kan være styrt av skolens generelle tilrettelegging og organisering, lærerens egne oppfatninger, vurderinger og kjennskap til eleven, hensynet til resten av klassen eller personalsituasjonen.  I langt de fleste tilfellene der det gis spesialundervisning har rektor fattet et vedtak som gir eleven rett til en opplæring i tråd med det PPT har anbefalt. Men det synes som om PPT’s anbefaling og rektors vedtak ikke alltid er tilstrekkelig som styringsverktøy for elevens opplæringstilbud. De formelle dokumentene er ikke alltid tilstrekkelig presise i sin angivelse av tilbudet, noe som gir skolen og lærerne et stort spillerom når det faktiske tilbudet skal utformes. I mange tilfeller tas foreldre med på råd, og hensiktene kan være de aller beste. Likevel blir Fylkesmannens konklusjon at det langt på vei er tilfeldigheter som avgjør elevens faktiske tilbud. Det er for dårlig sammenheng mellom det som er vedtatt og det som faktisk gjennomføres.

Hvordan sikre et forsvarlig opplæringstilbud?

Det er skoleeiers ansvar å sørge for forsvarlig spesialundervisning. Et ansvar som blant annet innebærer avklarte roller og tilstrekkelig kjennskap til lovens krav til sakkyndig vurdering, vedtak og individuell opplæringsplan (IOP) hos alle som er involvert. Dette innebærer blant annet at kommunen må ha etablerte rutiner for kartlegging, henvisning og forsvarlig saksbehandling, som ender opp med at det fattes klare og presise vedtak om hva som vil gi eleven et forsvarlig opplæringstilbud. For eleven er det det faktiske tilbudet som er avgjørende, og dette tilbudet skal klart framgå av det vedtaket som fattes. Vedtaket skal legges til grunn når elevens IOP utarbeides som det daglige måldokumentet for opplæringstilbudet. De aller fleste elever med spesialundervisning har vedtak og IOP i enkelte fag eller i deler av noen fag (ofte norsk, engelsk og matematikk). For disse elevene skal IOP sammen med klassens ordinære planer for fagene til sammen gi en beskrivelse av elevens opplæringstilbud.

Spesialundervisning eller ordinær tilpasset opplæring?

PP-tjenesten skal i sin vurdering av elevens behov for spesialundervisning ta stilling til om de ordinære læreplanmålene er realistiske opplæringsmål for denne eleven. Det er også viktig å understreke at for noen elever er det realistisk å jobbe mot lav grad av måloppnåelse i noen fag eller deler av fag – og at det ikke kan regnes som spesialundervisning. Et avgjørende spørsmål som må stilles av skole og PPT er om tilpasninger av det ordinære tilbudet kan gi eleven et forsvarlig utbytte av opplæringen. Kan det i noen tilfeller være skolens organisering av det ordinære opplæringstilbudet som ikke er godt nok når elever sliter og ikke har tilstrekkelig læringsutbytte av det tilbudet han eller hun får?

Dette spørsmålet må den enkelte skole, skoleeier og PPT våge å stille. I samarbeid mellom rektor, skoleeier og PPT må det etableres dialog der dette spørsmålet kan stilles og besvares på hver enkelt skole og i enkeltsaker. Målet for skoler og skoleeiere må selvsagt være å tilby så god ordinær opplæring som mulig. Dette kommer alle elever til gode.

God opplæring for alle elever

Fylkesmannen understreker at det er kompetansemålene uttrykt i læreplanene som må utgjøre vurderingsgrunnlaget når elevenes læringsutbytte og behov for spesialundervisning skal vurderes. Manglende måloppnåelse hos enkeltelever eller grupper av elever må sees i sammenheng med behov for metodiske eller organisatoriske endringer i opplæringen.

Fylkesmannen er også opptatt av hvordan PPT i større grad kan veilede lærere i klasserom og på skoler. Økt kvalitet og forståelse for regelverket på dette området er viktig. Gjennom samarbeid og felles drøfting må opplæringssektoren utvikle kvaliteten både på den ordinære opplæringen og spesialundervisningstilbudet.

Hva som er styrende for opplæringstilbudet skal ikke være tilfeldig for noen av elevene, uansett om en elev får spesialundervisning eller ikke. Klare mål, underveisvurdering og tilpasset opplæring er avgjørende for alle elever i skolen.

Advertisements

Om fylkesmannenoppland

Fylkesmannen arbeider for at Oppland skal være et godt fylke å bo og arbeide i. Vi passer på at du får rettighetene dine slik Stortinget har bestemt. Det gjelder blant annet barnehage og skole, helse- og sosialtjeneste. Vi slår ring om miljøet, og arbeider for landbrukets framtid.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s