Omsorg i endring – tar vi debatten?

fylkesmann Kristin Hille Valla

fylkesmann Kristin Hille Valla
førsteamanuensis Dag Waaler, Høgskolen i Gjøvik

Folk lever stadig lengre, og vi blir derfor stadig flere eldre. Med dette som bakteppe ble Stortingsmelding 29 (2012-2013) «Morgendagens omsorg» nylig lagt fram. Det er en ambisiøs melding med mål om å utvikle omsorgsfeltet i velferdsstaten. Regjeringen angir tre tiltak for å få til dette, blant annet å ta i bruk «samfunnets samlede omsorgsressurser på en ny måte», øke kommunenes FoU-arbeid og utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi og nye organisasjonsformer.

Vi har begge i flere år vært opptatt av framtidas omsorgsutfordring, og tatt dette opp i mange fora. Flere og flere stiller seg spørsmålet: vil det være omsorg nok til alle? Blir det for dyrt? Vil det finnes nok omsorgspersonell?  Svarene er ikke gitt, men er i noen grad avhengig av valg som er forankret i et allment samfunnssyn. Derfor blir utvikling av synspunkter viktig.

I utviklingen av eldreomsorgen har omsorgskapasitet vært betont. Men diskusjoner om differensiering og forskjellige løsninger blir også viktig. På samme måte som andre brukergrupper er eldre en uensartet gruppe med ulike behov og ønsker. En kvalitativt god eldreomsorg fordrer at tjenesten er bygget opp rundt et verdigrunnlag som så langt som mulig sikrer den enkeltes integritet og verdighet. Å «være sjef i eget liv» blir ikke mindre viktig i framtida.

Flere hevder at ny teknologi kan løse omsorgsutfordringen. Flere kommuner har også startet prøveprosjekter med bruk av velferdsteknologi.  Spørsmålet er om «teknologi»-begrepet er dekkende nok, eller om vi må se utfordringene i et større og lengre samfunnsperspektiv.

Antall ansatte i landbruk og arbeidsintensiv industri har stupt. I dag er 80 % av oss sysselsatt i de såkalte tertiærnæringene, altså privat og offentlig tjenesteyting. Endringen av disse næringene de siste tiårene har skjedd blant annet fordi en ny komponent har påvirket utviklingen, nemlig tjenestebrukerne selv. Ny teknologi har lagt til rette for at vi kan være våre egne bankfunksjonærer, og at vi kan hente varene så å si fra lageret – og selv «slå dem inn på kassa». Og til alt overmål: de fleste av oss synes det er bedre! Det gir oss fleksibilitet, frihet og følelse av å klare oss selv.

Kan en tilsvarende restrukturering «redde» omsorgssektoren? Sektoren har noen av de samme karakteristika som landbruket og industrien hadde. Den er stor, og den er arbeidskraftintensiv. Og det finnes muligheter for å gjøre ting annerledes.  Velferdsteknologi kan bidra til å sikre trygghet og sikkerhet, hjelp til daglige gjøremål og til å leve et godt sosialt liv – og frigjøre de varme hendene til det de bør brukes til. Teknologien spenner fra «smarthus» og roboter, via kroppssensorer og sporingssystemer til IKT og administrativ teknologi.

En slik omlegging kan utfordre vårt generelle samfunnssyn; etiske, kunnskapsmessige og praktiske. Vi ønsker en kvalitativt god eldreomsorg bygget opp rundt et verdigrunnlag som så langt som mulig sikrer den enkeltes integritet og verdighet.  Men bør vi begynne å snakke om «medborgere» heller enn «brukere», og hvor mye kan vi forvente at brukeren / medborgeren er i stand til å bidra – selv med teknologisk hjelp? Dette er en krevende debatt i et land der folk er vant til flere og flere individuelle lovfestede rettigheter. Det er også en debatt om retten til en verdig alderdom, og hva det innebærer.  Kan det offentlig levere god nok omsorg med verdighet? Eller vil kjøp av private omsorgstjenester skape utilsiktede forskjeller? Vil velferdsteknologien skape forskjeller? Bruk av teknologi bør også reise faglige problemstillinger blant de profesjonelle yrkesutøverne. Hvor går grensen mellom det sykepleierne alltid har hatt som virkemiddel: å våke over pasientene i motsetning til et annet utslag av teknologiske løsninger: overvåking?  Og hvis pleie- og omsorgstjenester i økende grad flyttes hjem til oss via Internett, hva slags sikkerhet har vi da for at våre helsedata blir trygt tatt vare på?

Det er liten kompetanse om mulighetene for bruk av velferdsteknologi i kommunene, og enda mindre dokumentasjon av effekter. Regjeringens målsetting om forskning i Stortingsmeldingen er derfor gledelig. Til syvende og sist handler dette dessuten ikke først og fremst om teknologi, men om å levere bedre og smartere tjenester, jobbe mer rasjonelt, og ikke minst legge til rette for selvhjelp. I stedet for velferdsteknologi burde vi kanskje derfor heller snakke om velferdsorganisering.

Vi er sikre på at den rollen Høgskolen i Gjøvik er tiltenkt som nav for de fem regionale omsorgsforskningssentrene i Norge, blir viktig.  Vi trenger innovasjon og nyskaping innen rammene av verdighetsgarantien. For å lykkes må vi sikre tjenestekvalitet, koordinerte tjenester og forebygging. Viktigst er trygghet og sikkerhet for de som trenger det. Som altså før eller siden blir oss alle.

Advertisements

Om fylkesmannenoppland

Fylkesmannen arbeider for at Oppland skal være et godt fylke å bo og arbeide i. Vi passer på at du får rettighetene dine slik Stortinget har bestemt. Det gjelder blant annet barnehage og skole, helse- og sosialtjeneste. Vi slår ring om miljøet, og arbeider for landbrukets framtid.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s