Stemmerettsjubiléet: Gratulerer med dagen!

Av fylkesmann Kristin Hille Valla

Av fylkesmann Kristin Hille Valla

I dag, 11. juni, er det 100 år siden norske kvinner fikk stemmerett på lik linje med menn. Fylkesmannen bruker 850.000 kroner til forskjellige regionale markeringer i Oppland – for så viktig mener jeg dette er. Allmenn stemmerett for kvinner var en viktig milepæl for likeverdet mellom kjønnene – og for demokratiet.

Markeringene rundt om i fylket tar opp kvinnekultur og kvinnekamp, men også demokratiutvikling før 1913 – og etterpå. Det er gjennom historien vi lærer å forstå det som skjedde. Landet var inne i en demokratiseringsprosess. I perioden 1890 til 1913 var stemmerettssaken oppe til behandling i Stortinget 15 ganger. Spørsmålet om statsborgerlig stemmerett for kvinner ble behandlet 9 ganger og spørsmålet om kommunal stemmerett for kvinner ble behandlet 6 ganger. Stemmerettskampen avlet flere store debatter i Stortinget, og i Stortingets arkiver finnes det tusenvis av underskriftslister til støtte for kvinnenes sak, i tillegg til appeller og opprop.

I boka «Formødrenes stemmer» har 12 kvinnelige skribenter laget portretter av sine formødre. Det er spennende historier vi leser – så boka anbefales. I forordet kan vi lese ytterligere en historie – en ungjentes syn på seg og sin framtid ført i pennen av vår egen Sigrid Undset. På noen få linjer beskriver Undset 11 år gamle Ingvilds kvinnesyn rundt år 1900:

«Ingvild satte nesen i sky; hun blåste i om hun ble gift. Ja, hvis hun blev doktor for eksempel, eller malerinne eller noget slik, så kunne hun naturligvis gifte sig med en annen mann som var doktor eller maler eller republikaner eller noget slik, men gifte seg for å bli en sånn almindelig madamøs frue til en eller annen dum, mann – nei takk skal du ha!»

Undset hadde grepet tidsånden. Kvinner var tydeligere i samfunnsdebatten, fikk etter hvert studieadgang og mulighet for politiske verv. De fikk større egenverd.

Historien om Hanna Trondsdatter Flittie fra Lesja viser samfunnsutviklingen rundt forrige århundreskifte. Hanna var gardbrukerdatter født i 1863. I 1890 kunne endelig kvinner ta lærerskolen, og dette ga henne en mulighet hun ikke hadde hatt tidligere. Hun tok lærerutdanning i Klæbu, men ble likevel ikke lærer. Hanna startet butikk i stedet. 50 år tidligere var det faktisk slik at bare menn kunne drive butikk, men så ble det gitt lov til at «ugifte kvinner» og «enker eller skilte over 25» skulle få lov. Kvinner fikk flere og flere rettigheter! Og noen, som Hanna, tok rettighetene i bruk. Hun startet Flittibui og ble altså butikkeier og kremmer. Men hun stoppet ikke der, for Hanna kastet seg også inn i politikken. I 1901 var kvinner gitt stemmerett ved kommunevalg, hvis de hadde en bestemt inntekt eller var gift med en med slik inntekt, vel å merke. Tre år senere ble Hanna valgt inn i herredstyret i Lesja. Hun var den første kvinnen i kommunestyret i en landkommune i Oppland.

Historien om Hanna illustrerer noen av samfunnsendringen som førte fram til vedtaket 11. juni 1913. Hun ble lærer fordi hun kunne og ville, kremmer fordi hun kunne og ville og kommunestyrerepresentant fordi hun kunne og ville.

1913 var bare et steg på vegen, om enn et viktig et. Humoristene Ingrid Bjørnov og Kari Slaatsveen sa på en konsert i januar i Oslo: «Kvinnene fikk stemme. På menn».

Det skulle gå ni år før en kvinne fikk fast plass på Stortinget og 12 år før vi fikk en kvinnelig ordfører her i landet, og vi må fram til 1948 før en kvinne ble statsråd og til 1961 før vi fikk den første kvinnelige prest. Ting tar tid. Enda lenger tid tar det i Oppland, ser det ut som. Opplands første kvinnelige stortingsrepresentant var Liv Maria Andersen fra Gjøvik, som ble valgt inn i 1969 – altså 56 år etter at kvinner fikk stemme i Stortingsvalg.

I dag er alle godkjent politiske partier likeverdige i Stortinget og i kommunestyret. Det vi sjeldne tenker over er at kvinner fra de borgerlige partiene var først ute med å ville være med og bestemme over hverdagslivet i bygder og byer. Arbeiderpartiets kvinner kom med en stund senere – utpå 1930-tallet.

La oss bruke dagen i til å minne hverandre om at likestilling, og dermed likeverd, er noe vi må arbeide for. Dagen i dag kan også minne oss om at det er land i verden hvor folk ikke får stemme i det hele tatt. Allmenn stemmerett er en forutsetning for demokratiet. Og demokratiet ble ikke skapt en gang for alle.

Det skapes igjen og igjen.

Advertisements

Om fylkesmannenoppland

Fylkesmannen arbeider for at Oppland skal være et godt fylke å bo og arbeide i. Vi passer på at du får rettighetene dine slik Stortinget har bestemt. Det gjelder blant annet barnehage og skole, helse- og sosialtjeneste. Vi slår ring om miljøet, og arbeider for landbrukets framtid.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s