Når barneverntjenesten spør, skal helsepersonell svare!

Av fylkesmann i Oppland, Kristin Hille Valla og fylkeslege/avdelingsdirektør Hans Tomter.

Av fylkesmann i Oppland, Kristin Hille Valla og fylkeslege / avdelingsdirektør Hans Tomter

Legevakten i Lillehammer nektet å gi medisinske opplysninger til barneverntjenesten i en nabokommune. Saken fikk bred mediedekning da den ble kjent, og Fylkesmannen innledet en tilsynssak mot kommunen som nå er avsluttet. Saken viser hvor nødvendig det er med informasjon om helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet for å unngå tidstap i barnevernssaker. Barneverntjenesten gjør et viktig arbeid med å bringe barn ut av omsorgssvikt og mishandling. Dette arbeidet må ikke forsinkes av noen. 

Fylkesmannen er opptatt av at informasjonsflyten knyttet til barn som utsettes for mulig vold og omsorgssvikt, skal foregå i tråd med lovverket. Dette innebærer at de som har som oppgave å behandle saker i barneverntjenesten, får alle opplysningene som er nødvendige. Helsepersonellet som skal gi slike opplysninger, må kjenne sine plikter til å etterleve pålegg fra barnevernet.

Den som velger å bli helsepersonell, tar på seg en rekke plikter, blant annet den lovpålagte plikten til på eget initiativ å gi opplysninger til barnevernet når de blir kjent med forhold som kan innebære mishandling av barn eller omsorgssvikt. I tillegg har helsepersonell plikt til å gi barnverntjenesten de opplysninger de blir bedt om å avgi, når barneverntjenesten ber om det.

Fylkesmannen la i tilsynssaken mot Lillehammer kommune vekt på alvoret i at feiltolking av loven skjedde på ledernivå. Dermed var risikoen stor for at den kunne forplante seg i linjen ut til alt helsepersonell i kommunens tjeneste. Helsepersonelloven § 33 gir det enkelte helsepersonell selvstendig plikt til å gi etterspurte opplysninger til barneverntjenesten. Ingen kan dekke seg bak at andre ikke kjente loven, eller at overordnede eller en selv mener saken ikke er alvorlig nok. Lillehammer kommune har nå ryddet opp i saken og iverksetter det Fylkesmannen i Oppland anser som gode tiltak. Saken er derfor avsluttet fra vår side. Spesielt er vi fornøyd med at Lillehammer kommune vil etterprøve om tiltakene etterleves i de aktuelle instanser i ettertid. Dessuten skal tiltakene innarbeides i kommunens kvalitetssystem.

Det er organet som gir pålegget, altså barneverntjenesten eller fylkesnemnda, som skal vurdere og definere om opplysningsplikten foreligger og hvilke opplysninger som er relevante for saken. Dette er det ikke opp til det enkelte helsepersonell å gjøre. Risikovurderingen er da allerede gjort av den instans som etter loven har plikt til å gjøre dette. Det vil for øvrig være lovbrudd hvis barneverntjenesten alltid oppgir årsaker til sine pålegg, særlig i saker der det er aktuelt med anmeldelse til politiet eller akutte tiltak.

Den som gir pålegget må til en viss grad konkretisere hva slags opplysninger som skal gis. Barneverntjenesten kan for eksempel ikke kreve utlevert en fullstendig pasientjournal, fordi de ikke på forhånd kan vurdere om alle opplysninger i journalen er av betydning. Det kan være følsomme tema barnevernstjenesten spør om, men de kan f. eks. kreve alle opplysninger om en persons medikamentbruk uavhengig av om legen selv finner disse opplysningene relevante for spørsmålet om for eksempel omsorgssvikt. Både den som pålegger og den som blir pålagt å gi opplysninger, har ansvar for å unngå at taushetsbelagt informasjon blir videreformidlet i et større omfang enn nødvendig.

Den som blir pålagt å gi opplysninger, har rett til å klage over pålegget dersom hun mener at hun ikke har plikt eller lovlig adgang til å gi opplysningene.  Dersom det er barneverntjenesten som har gitt pålegget, er det Fylkesmannen som er klageinstans.

Risikoen for brudd på forsvarlighetskravet helsepersonell er underlagt, er ofte til stede dersom barnevernet ikke får de opplysninger de trenger. Det kan oppstå risiko for at barn fortsetter å leve under de forhold som ga dem skade eller omsorgssvikt. Det er altså risiko for to alvorlige brudd på helsepersonellets «grunnlov». Helsepersonellet utsetter seg selv både for administrativ reaksjon og påtale/straff, dersom sakene er alvorlige nok. Det er gitt fem advarsler i Oppland de siste åra for brudd på lov om helsepersonell § 33.

Fylkesmannen i Oppland ber barneverntjenesten om å si fra hvis de ikke får den informasjonen de trenger fra de som har plikt til å gi dem det. Vi arbeider for barnas beste.

Advertisements

Om fylkesmannenoppland

Fylkesmannen arbeider for at Oppland skal være et godt fylke å bo og arbeide i. Vi passer på at du får rettighetene dine slik Stortinget har bestemt. Det gjelder blant annet barnehage og skole, helse- og sosialtjeneste. Vi slår ring om miljøet, og arbeider for landbrukets framtid.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s