Flere kronisk syke med flere diagnoser samtidig – hva kan vi gjøre?

av fylkesmann Kristin Hille Valla og ordfører Inger Torun Klosbøle

av fylkesmann Kristin Hille Valla og ordfører Inger Torun Klosbøle

Nylig var det et arbeidsseminar på Fagernes om behandlingen av kols. Kols er, sammen med sykdommer som diabetes, demens, kreft og psykiske lidelser sykdommer som er i sterk vekst, og utgjør samtidig grupper med store og dermed økende samhandlingsbehov. Vi mener det er viktig å sette søkelys på utfordringene slike sykdommer gir.

Generelt er forekomsten av kols høy og økende. I årene fremover vil spesielt andelen kvinner med sykdommen øke. Utfordringsbildet for Valdres viser en økning i antallet over 67 år, og nedgang for innbyggere under 66 år. Bildet er mer dramatisk for Valdres enn det er for Oppland. Bildet er mer dramatisk for Valdres enn for resten av landet også. Det dramatiske er at økningen av personer over 80 år øker mer i Valdres enn både Oppland og landet.

Våre politikere har i lang tid sett dilemmaet: flere livsstilsrelaterte syke med flere diagnoser og flere eldre, mer behov for behandling og omsorg – og færre hender og hoder til å utføre dette. Det hevdes at hvis vi fortsetter å drive og tenke helse- og omsorgsarbeid som vi gjør nå, må halvparten av alle yrkesaktive i Norge arbeide i helse- og omsorgssektoren i 2025. Flere og flere stiller seg derfor spørsmålet: vil det være omsorg nok til alle? Blir det for dyrt? Vil det finnes nok omsorgspersonell?  Noen svar vet vi allerede.

Politisk interesse for utfordringene
Stortingsmelding 29 (2012-2013) «Morgendagens omsorg», som gikk gjennom Stortinget i juni, er en ambisiøs melding med mål om å utvikle omsorgsfeltet i velferdsstaten. Det angis tre tiltak for å få til dette, blant annet å ta i bruk «samfunnets samlede omsorgsressurser på en ny måte», øke kommunenes FoU-arbeid og utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi og nye organisasjonsformer. Dette er det bred politisk enighet om.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie sa på en konferanse for helsetopper 29. oktober at regjeringen vil øke satsingen på velferdsteknologi og stimulere kommunene til innovasjon i omsorg.

Det er altså politisk vilje, men det blir et kappløp med tida. For utfordringene øker jevnt og trutt, mens det samtidig skal utredes og foreslås løsninger, besluttes og iverksettes.

Omsorgssteknologi
«Omsorgsteknologi» lanseres som en del av svaret på utfordringene. Teknologi kan i større grad gi større frihet og selvstendighet for den enkelte pasient, trygghet for pårørende og redusere behovet for at for eksempel hjemmetjenesten reiser rundt for å sjekket at pasienten er på bena, innomhus, kokeplater er avslått mv. Og ved bruk av teknologi må det legges til rette for at det dokumenteres direkte i pasientens journal.  Pleie- og omsorgssektoren er kompleks og krevende, de som skal utvikle teknologien vil møte mange utfordringer teknisk, juridisk og organisatorisk.

Sammen med beslutningstakere og utviklingsmiljøer bør bruker- og arbeidstakerorganisasjonene bidra til at omsorgsteknologiske løsninger utvikles, innføres og tas i bruk på best mulig måte, og gir det resultatet den enkelte bruker har behov for i sitt liv. Samtidig må resultatet være en trygg og god omsorg sett fra pårørende og omsorgstjenestens side. Ansatte i omsorgssektoren ser ut til å være både tilhengere og skeptikere. Bruk av teknologi skal og bør reise faglige og etiske problemstillinger blant de profesjonelle yrkesutøverne. Hvor går grensen mellom det sykepleierne alltid har hatt som virkemiddel: å våke over pasientene i motsetning til et annet utslag av teknologiske løsninger: overvåking? Her må helsefaglig ansatte gjøre seg hørt i debatten.

Samhandlingsreformens datautfordringer
Samhandlingsreformens intensjoner er mange, blant annet at pasientforløpet skal være sømløst. Da må IT- systemer snakke sammen. I november 2012 kom det en forskrift om virksomhetsovergripende journal. Den gir kommuner anledning til å samle alle journaler på en server og sikre tilgangsstyring i fellesskap. Dette vil øke kvaliteten og pasientsikkerheten for innbyggere i Valdresregionen samt langt på vei innfri lovkravet om én journal.

Kostnaden for å få til en virksomhetsovergripende journal vil koste millioner. Imens er det ordninger som gir store utfordringer for pasientsikkerheten og kvaliteten. Regjeringen har varslet at de vil etablere en egen ordning for å finansiere investeringer i IKT. Det ser vi fram til.

Framtidas helseutfordringer må løses både med hjerte og hode.  Uansett hvilken diagnose eller alder den som trenger offentlige tjenester har må vi sikre tjenestekvalitet, koordinerte tjenester og mulighet til forebygging.

Advertisements

Om fylkesmannenoppland

Fylkesmannen arbeider for at Oppland skal være et godt fylke å bo og arbeide i. Vi passer på at du får rettighetene dine slik Stortinget har bestemt. Det gjelder blant annet barnehage og skole, helse- og sosialtjeneste. Vi slår ring om miljøet, og arbeider for landbrukets framtid.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s