Gratulerer – og takk!

Av fylkesmann Kristin Hille Valla

Av fylkesmann Kristin Hille Valla

Mye er allerede skrevet om årets 1814-jubileum. Langt mer vil det sikkert bli. Jeg vil benytte jubiléet til å gi honnør til 679 opplendinger spesielt. De 679 er valgt til kommunestyrene og fylkestinget i Oppland. De utgjør grunnmuren i vårt lokaldemokrati, og får ikke alltid den rosen de fortjener. Anført av arbeidsomme, lojale og patriotiske ordførere legger de ned utallige arbeidstimer over dokumentbunken eller i møter. Som innbyggernes fremste tillitsvalgte, blir de avkrevd svar i kjøttdisken hos lokalkjøpmannen. Med arbeidsgiveransvar skal de håndtere ansettelser og kanskje også lønnsforhold for naboen. De lever daglig i skjæringspunktet mellom statlige føringer og innbyggernes forventinger. I tradisjonelle og sosiale media blir de gjort til helt den ene dagen og syndebukk den neste.

Jeg kan gi samme honnør til de sju som utgjør Opplandsbenken på Stortinget. De bruker hele uka på enda større dokumenthauger og enda flere møter enn kommunepolitikerne, bor langt unna familie og venner; og når helga kommer er det politisk arbeid da også.

Politikerne representerer oss alle. De vil det beste. Det skal også nevnes at de har selv valgt å bli valgt. Noen har til og med kjempet for det.

Det var i ”mirakelåret” 1814 grunnlaget ble lagt for demokratiet vi har, en arv vi alle er en del av og som politikere på mange nivåer er forvaltere av. Historikeren Sverre Steen har sagt: «La oss ikke i vårt hovmod innbille oss at vi kan forklare det som skjedde i 1814. Selvsagt var det – som alt annet – et resultat av det som var gått forut. Men det var bare ett resultat av mange som fortiden hadde skapt vilkår for. Og hvorfor resultatet ble akkurat det vi kjenner, må vi med ærlig beskjedenhet innrømme at vi i dag ikke vet». Ved inngangen til «mirakelåret» var Norge en del av det eneveldige kongeriket Danmark-Norge, ved slutten av det var vi egen stat i union med Sverige. I løpet av 1814 erklærte vi full uavhengighet, holdt de første politiske valgene i Norge og skaffet oss en grunnlov.

I år feirer vi derfor 200 år med folkestyre og demokrati. Også i Oppland skjer dette med bokutgivelser, historiske foredrag og et utall av markeringer. Vi skuer bakover, til danskeprins Christian Fredriks reise gjennom fylket vinteren 1814 på veg til Trondheim – en reise der han agiterte for et fritt Norge. Gjennom Tore Prysers bok «1814 i Oppland. Bønder, øvrighet og soldater» blir vi kjent med de 300 opplendingene som sverget på å hevde «Norges selvstendighet og at vove Liv og Blod for det elskede Fædreland». Vi skuer bakover til et svært så nasjonalistisk valgting på Hunn, der 37 valgmenn fra alle prestegjeld, og med amtmannen som forhandlingsleder, valgte tre representanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Det som skjedde på Eidsvoll og endte med grunnlovsunderskriving 17. mai blir vi til gangs minnet om i jubileumsåret. Den dramatiske tida etterpå får også fornyet interesse.

Kong Harald benyttet mye av sin nyttårstale til å minne om Grunnloven som bærebjelken i hverdagsdemokratiet. Han snakket om Grunnloven som fundament for enkeltmennesker – og som nasjon. Kongen trakk fram Grunnlovens siste paragraf som den kanskje aller viktigste, nemlig at loven kan forandres hvis det viser seg at det som står der ikke er til folkets beste.

Grunnloven – og andre deler av folkestyret og demokratiet – blir stadig endret. Ikke alle endringer er like godt tatt imot. For eksempel skaper lovfesting av rettigheter til enkeltpersoner mye kontroll- og klagearbeid, og et komplisert lovverk på plansida skaper iblant langdryge prosesser. I vår iver etter å forenkle skal vi likevel ha respekt for at lovmakerne har hatt klare intensjoner når lover er laget. At Grunnloven blir presset av EØS-regler og dommer i internasjonale domstoler, diskuteres som en demokratisk utfordring.

I jubileumsåret 2014 skal mye arbeid også gjøres med kommunereformen. Kommune-Norge er i støpeskjeen igjen, og det kan da være verd å minne om forventningene til kommunen, nemlig at den skal yte innbyggerne den velferd de har krav på, utvikle lokalsamfunnet – og dessuten fungere som lokalpolitisk arena. 

Denne funksjonen må ikke glemmes i diskusjonen. De som skal kjempe om folkets tillit i valg i framtida, må få reell makt og mulighet til å påvirke samfunnet de er valgt til å styre. Og avstanden fra velger til valgt må ikke oppfattes som uoverkommelig. Det er dette som fyller demokratiet med innhold.

Advertisements

Om fylkesmannenoppland

Fylkesmannen arbeider for at Oppland skal være et godt fylke å bo og arbeide i. Vi passer på at du får rettighetene dine slik Stortinget har bestemt. Det gjelder blant annet barnehage og skole, helse- og sosialtjeneste. Vi slår ring om miljøet, og arbeider for landbrukets framtid.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s