Kommunereform: Tenke – prøve – gjøre

fylkesmann i Oppland Kristin Hille Valla

fylkesmann i Oppland Kristin Hille Valla
KS-leder i Oppland Bjørn Iddberg

Nå diskuteres det kommunereform i fylket vårt. Aktive ordførere har satt seg i førersetet, de inviterer til samtaler og bestiller utredninger. Dette skal de ha honnør for. Diskusjonene har ikke samme innhold overalt. Vi har, sammen og hver for oss, vært på mange kommunale møter de siste ukene og fått bekreftet dette. Det samme viser medieoppslagene.

I noen kommuner diskuteres hvilke oppgaver morgendagens kommune skal ha. Hvilke tjenester skal den gi dine barnebarn når de vokser opp, hvilket omfang skal tjenestene ha, hvilken kvalitet bør de ha – og hvordan vil kommunen ordne seg for å få til dette? I andre kommuner kan det synes som om strategiske vurderinger om hvilke kommuner som bør slå seg sammen, allerede dominerer debatten.

Hvordan kommunen skal sikre seg arbeidsplasser og utvikle gode bomiljøer om 20 – 30 år, er så langt relativt lite berørt. Demokratiaspektet; altså hvordan sikre at det er et lokalpolitisk engasjement som gjør at folk flest har «kort vei» til sine politikere og at noen også i framtida vil være lokalpolitikere, har heller ikke vært framme i debatten.

Foreløpig er politikerne ganske alene på diskusjonsarenaen. Vi minner om at en kommunereform angår folk flest. Vi oppfordrer alle til å snakke om, diskutere og vurdere hvordan kommunen sin, enten den er stor eller liten, skal være i framtida. Kommunepolitikere må ikke miste de store linjene av syne. Men de må også involvere innbyggerne og tørre å ta opp konkrete utfordringer.

Fylkesmannen i Oppland tok i fjor høst initiativ til en Tenketank, som KS-lederen nå leder. Her er det samlet noen ordførere, noen rådmenn og noen «fritenkere». Etter to møter har Tenketanken nå sendt brev til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I mai legger regjeringen fram hvilke økonomiske rammer og politiske føringer den gir kommunene for 2015 (kommuneøkonomiproposisjonen), og det er dette arbeidet Tenketanken har gitt innspill til. Vi ønsker at kommunereformen skal være et utviklingsprosjekt for Oppland, at både kommunene og sentrale myndigheter skal se dette som en mulighet til å løfte fylket vårt på områder vi allerede er gode på.

I brevet ber vi også om at Oppland får prøve ut tre forsøk som resten av Norge kan lære av. En kommunereform kan ikke gjennomføres raskt, og noe bør også prøves ut slik at reformen gir en merverdi for folk flest og for samfunnet. Derfor er forsøk viktig. Vi foreslår et forsøk med å styrke samhandling mellom helsestasjon, barnehage, barnevern og skole for å redusere frafallet i videregående skole. Vi foreslår også et forsøk der offentlig og privat sektor skal lære av hverandre for å møte morgendagens samfunn. Aktører kan være industrimiljøet på Raufoss, helse- og velferdsteknologimiljøet ved Høgskolen på Gjøvik, fagmiljøet på innovasjon i offentlig sektor ved Høgskolen i Lillehammer og Jørstadmoen. Dessuten foreslår vi et forsøk der staten i mindre grad skal kikke kommunen i kortene – forutsatt at kommunene selv gjør en god innsats med egenkontroll.

Tenketanken har ikke fullmakter til å vedta noe som helst, men vil også framover møtes for diskutere og komme med innspill. Gjennom denne vil vi inspirere til debatt, og i Tenketanken legges også fram Opplandsspesifikk kunnskap og lokale erfaringer.

Bruken av interkommunale selskaper og hva som skal til for at en kommune skal være «robust» i framtida har så langt vært hovedtemaer i Tenketanken. Mer robuste kommuner er eneste alternativ til mer statlig detaljstyring, sa kommunalminister Jan Tore Sanner til Aftenposten 4. januar. Størrelsen på kommunen blir derfor i og for seg uinteressant. Det handler om hva kommunen kan gjøre for deg og dine – nå og i framtida. Kommunestørrelse blir en konsekvens av oppgavene som skal gjøres.

Vi tror at oppgavediskusjonen er et godt utgangspunkt for prosessen. Å starte diskusjonen med kommunegiftemål, gir ikke nye og spennende oppgaver til kommunene. Forrige gang kommunegrenser ble diskutert skapte lokale jakt- og fiskerettigheter og spørsmålet om konsesjonskraft debatter – men la ikke argumenter fra disse debattene gjentas og framstå som evige sannheter denne gangen. Det finnes måter å komme videre på.

Så skal skeptikerne huske at kommunemodernisering ikke er noen ny ide – og endringer i kommunegrensene har det vært mange av. Norge har siden kommunene ble «oppfunnet» gjennom formannskapslovene i 1837 hatt mellom 392 og 742 kommuner. I Oppland husker mange fra 60-tallet da antallet kommuner ble redusert fra 37 til 26.

Det er altså ingen grunn til å frykte en ny framtid. Men vi kan selv velge å påvirke den.

Advertisements

Om fylkesmannenoppland

Fylkesmannen arbeider for at Oppland skal være et godt fylke å bo og arbeide i. Vi passer på at du får rettighetene dine slik Stortinget har bestemt. Det gjelder blant annet barnehage og skole, helse- og sosialtjeneste. Vi slår ring om miljøet, og arbeider for landbrukets framtid.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s