Regionale rovviltnemnder i 10 år – hva har vi lykkes med?

ulvAv Ivar Odnes, leder av rovviltnemnda i region 3 Christl Kvam, fylkesmann i Oppland

Norge ble i 2004 delt inn i åtte forvaltningsregioner for store rovdyr med bestandsmål for gaupe, jerv, bjørn og ulv. Regionene styres av politisk oppnevnte nemnder med Fylkesmannen som sekretariat. Oppgaven er å tilpasse forvaltningen til lokale forhold og dempe konfliktnivået. Oppland er egen rovviltregion og har fått ansvar for å holde minimumsbestander av gaupe og jerv. Samtidig skal vi ha akseptable rammevilkår for husdyrnæringen. Dette er den tosidige oppgaven et bredt Stortingsflertall har gitt nemdene. Hvordan har dette arbeidet egentlig gått?

Den tosidige utfordringen Oppland er det fylket i Norge med flest sau på utmarksbeite, over 230.000 sau og lam slippes på beite hvert år. Samtidig er dette leveområdet for jerv og gaupe, der vi har et viktig nasjonalt og internasjonalt forvaltningsansvar.

Det vil være umulig å unngå tap og konflikter med Stortingets tosidige målsetting. Vår jobb er å gjøre de minst mulige. Nivået på de årlige sauetapene på grunn av jerv er blitt noe lavere i de siste årene enn i de første årene etter at nemndene fikk forvaltningsansvar. Totalt ble nærmere 4.000 sau og lam tatt av rovdyr i 2014, halvparten ble tatt av jerv. Men fortsatt er tapene alt for høye. Det har blitt bedre Dialog har senket konfliktnivået i fylket. Rovviltnemnda har jevnlige møter med ulike interessegrupper, herunder landbruks- og miljøorganisasjoner. Vi sørger for at signaler vi får formidles til sentrale politikere, og nemndene har faste møter med de ansvarlige statsrådene. Vi oppfatter at forslag vi fremmer blir i større grad lyttet til av direktorat og departement nå.

Overvåkningen av rovviltbestandene og kunnskapen om omfanget av skader har blitt stadig bedre. Vi opplever at samspillet mellom lokale og sentrale aktører utvikles positivt og at tilliten til Statens Naturoppsyn (SNO) og deres rovviltkontakter har blitt bedre. Oppland har i dag landets høyeste dokumentasjonsgrad på tap av dyr, altså andel funn der tapsårsak kan påvises. Dette styrker blant annet arbeidet med tildeling av riktig erstatningsbeløp for tap av husdyr til rovdyr.

Lisensfelling skal være hovedvirkemiddelet for å regulere bestanden av jerv og gaupe. Effektiviteten er svært høy for gaupe, men har vært varierende for jerv. Nemnda og Fylkesmannen har derfor i fellesskap satt i gang et treårig prosjekt for effektivisering av lisensfelling av jerv. Dette gir resultater og i jaktåret 2014/15 ble det tatt ut flere jerv enn noen gang tidligere.

Skadefelling på barmark gir ikke alltid resultater. I mange tilfeller har imidlertid kommunale fellingslag lyktes å stanse en skadeutvikling. Men det koster og effektiviteten kan bli høyere. Vaktberedskapen er høy hos Fylkesmannen, SNO og i de fleste kommuner. Utdannede sporingshundeekvipasjer for mer effektivt uttak på barmark har allerede gitt gode resultater.

I de senere år har vi også vurdert uttak av rovvilt før de gjør skade. Vi ser at dette kan være effektivt, skadeforebyggende og konfliktdempende, og en oppfølgning av en praksis Regjeringen har ønsket.

Sauenæringa stabil Til tross for omfattende tap, har sauetallet holdt seg relativt stabilt – også i beitelag med stort rovviltpress. Antallet produsenter har gått noe ned, men besetningene er blitt større. Tapsstatistikk for sau på beite viser et gjennomsnittlig tap i Oppland på rundt 5 % (normaltap uten rovvilt er på 2-3 %). Fortsatt vekker det bekymring med store tapstall, særlig i enkelte beiteområder.

Rovviltforvaltingen i framtida For å redusere tapene ytterligere er vi avhengig av å ta i bruk nye, samt videreutvikle eksisterende virkemidler. På oppdrag fra rovviltnemda har fagmiljøer sett nærmere på aktuelle forebyggende tiltak. Det pekes blant annet på muligheten for økt bruk av tidlig sanking i jerveutsatte områder, og større bruk av bygdenære areal med høy beitekvalitet. Det bør jobbes mer målrettet med slike forebyggende tiltak i tiden fremover. Vi mener også at styrket tilsyn, gjennom for eksempel økt bruk av radiobjeller og annen elektronisk overvåking, er konflikt- og skadereduserende. Vi ønsker derfor å fortsette støtten til dette gjennom statlige tilskudd.

Flere av rovviltnemndene i Norge er klare på at de i dag har for begrenset myndighet. Samtidig har det vært kritikk mot nemndene som ensidig talerør av næringsinteresser. Klima- og miljødepartementet har iverksatt en evaluering av den regionale forvaltning, og varslet at mulige endringer kan komme i kjølvannet av dette. Vi ser med interesse fram til konklusjonene av dette arbeidet.

Rovviltnemnda i Oppland har fått en krevende oppgave. Vi mener at mye har blitt bedre siden nemda ble opprettet for 10 år siden, ikke minst som resultat av godt samspill mellom de ulike aktørene i Opplandssamfunnet.

Advertisements

Om fylkesmannenoppland

Fylkesmannen arbeider for at Oppland skal være et godt fylke å bo og arbeide i. Vi passer på at du får rettighetene dine slik Stortinget har bestemt. Det gjelder blant annet barnehage og skole, helse- og sosialtjeneste. Vi slår ring om miljøet, og arbeider for landbrukets framtid.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s