Kommuneøkonomi for nybegynnere

Bilde Av Anne-Gunn Sletten, Fylkesmannen i Oppland

Av Anne-Gunn Sletten, Fylkesmannen i Oppland

Er du ny kommunepolitiker – eller rett og slett interessert i kommunen din? Her kommer Fylkesmannens korte innføring i kommuneøkonomi.

Kommunenes økonomistyring er alt arbeid som gjøres for å få oversikt over, planlegge og kontrollere ressursbruken i kommunen. Dette arbeidet danner grunnlag for politiske prioriteringer og beslutninger.

Kommunelovens kap 8, 9 og 10 gir det rettslige grunnlaget og rammene for den kommunale økonomiforvaltningen. Forskrifter til loven gir mer detaljerte bestemmelser om innhold og utforming av styringsdokumenter og standarder fra GKRS (god kommunal regnskapsskikk) gir detaljerte regler for regnskapsføring. Alle bestemmelsene skal bidra til at kommunene kan drive god økonomistyring.

Men det er ikke nok. Det kan tas mange beslutninger innenfor regelverket som fører til at det blir lite politisk handlingsrom, og kan føre kommunen ut i økonomisk uføre.

En kommune med god økonomistyring har først og fremst følgende kjennetegn:

  • Balanse i løpende drift
  • Ikke for høy lånegjeld
  • Midler i disposisjonsfond

For å forklare hva dette betyr er det greit å minne om det kommunale budsjett- og regnskapssystemet og de viktigste begreper som benyttes for å vurdere den økonomiske situasjonen. Det skal føres ett budsjett/regnskap for løpende drift og ett for investeringer. Begge budsjettene skal være i balanse.

Balanse i løpende drift betyr at netto driftsresultat bør være positivt. Teknisk beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) anbefaler at netto driftsresultat bør være minst 1,75 % av driftsinntektene.

Driftsbudsjett/regnskap
Driftsinntekter
-Driftsutgifter
-Avskrivninger
=Brutto driftsresultat (bør være >0)
-Netto renteutgifter
-Netto avdrag
+Avskrivninger
=Netto driftsresultat (bør være ≥1,75 % av driftsinntekene)
-Overført investeringsbudsjett/regnskap
-Avsetninger
+Bruk av avsetninger
=0 (Regnskapsresultat)

Investeringsbudsjett/regnskap
Investeringsutgifter
-Investeringsinntekter(tilskudd)
-Overført fra drift
+Avsetninger
-Bruk av avsetninger
-Bruk av lån
=0 (alt skal være finansiert)

Netto driftsresultat
Netto driftsresultat er det viktigste resultatbegrepet for kommunesektoren, og bør være sentralt for kommunepolitikerne når de planlegger virksomheten.
Det viser hvor mye som er igjen til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt.

Dersom netto driftsresultat ikke er stort nok til å dekke nødvendige avsetninger og egenfinansiering av investeringer, må det brukes av oppsparte midler (disposisjonsfond) for å få budsjettet i balanse. Varsellampene bør lyse dersom det vedtas budsjett og økonomiplaner som forutsetter å tømme disposisjonsfondet. Politikerne har ansvar for å vedta et budsjett i balanse, mens administrasjonen har ansvar for å drive virksomheten innenfor budsjettrammene.

Regnskapsmessig resultat
Regnskapsmessig resultatet sier ikke noe om hvor bra driften har gått. At det regnskapsmessige resultatet viser mindreforbruk (overskudd) betyr først og fremst om det er avvik fra budsjett. At det er brukt mindre penger på ett område enn budsjettert kan bety at pengene er brukt mer effektivt, men det kan også bety at det ikke er gitt det tjenestetilbudet som var forutsatt i budsjettet. Rent finansielt er det selvfølgelig bra med besparelser, men for å vurdere om det er bra eller dårlig må det også foreligge tall som viser hva man har fått av tjenesteyting for midlene.

Regnskapsmessig resultat har betydning for om kommunen skal settes under statlig godkjenning og kontroll (ROBEK). Dersom merforbruk ikke kan dekkes inn i løpet av to år blir kommunen innmeldt i ROBEK (register om betinget godkjenning og kontroll). Så lenge kommunen har disposisjonsfond, skal dette brukes til å dekke oppstått merforbruk.

Renter og avdrag på lån
I det kommunale budsjett/regnskapssystemet skal renter og avdrag på lån dekkes av de løpende inntektene (driftsinntektene). Lån kan bare tas opp til investeringer i bygninger og utstyr, og lånene skal nedbetales med like årlige beløp. Løpetida på lån bestemmes av objektenes levetid. Alle disse reglene skal bidra til at kommunen driver en forsvarlig økonomiforvaltning.

Jo høyere lånegjelda er, jo større del av driftsinntektene går til å dekke renter og avdrag. Lån til investeringer i bygninger vil ofte ha en løpetid på 25-30 år. Dette reduserer den politiske handlefriheten framover. Det er derfor viktig å finne en god balanse mellom drift og investeringer. Dersom investeringsbeslutninger gir sterkt økende lånegjeld i framtida, bør politikerne være påpasselige med at det er tatt høyde for at økte renter og avdrag kan dekkes av de løpende driftsinntektene. Ellers blir resultatet dårlig på sikt. Økte kapitalutgifter betyr at andre løpende utgifter må reduseres hvis det ikke kommer økte inntekter.

Lån knyttet til vann, avløp og renovasjon
Ikke alle låneopptak belaster kommunens økonomi like mye. Kommunene har store investeringer i VAR-området (vann, avløp og renovasjon). Der dekkes kapitalutgiftene av gebyrer. Det har vært ulike ordninger med rentekompensasjon fra staten på visse typer investeringer. Der vil også lånene bli mindre belastende for kommunene. Kommunene tar opp en del lån til videre utlån, f.eks. startlån fra Husbanken. Disse lånene er også i prinsippet sjølfinansierende.

Hvis kommunene i sine budsjett- og styringsdokumenter viser sammensetningen av sin lånegjeld, vil det være enklere å vurdere hvor stor lånegjeld kommunen kan tåle. Dette er viktige opplysninger for politikerne, som skal fatte investeringsbeslutninger. Det er ikke noen tallfestet anbefaling på hva som bør være maksimal lånebelastning, men Riksrevisjonen har operert med en grense på netto lånegjeld på 75 % for å ha en sunn kommuneøkonomi. Hvilke grense som bør gjelde for den enkelte kommune er avhengig av sammensetningen av lånegjelda og viktigheten av nye investeringer for å kunne yte gode tjenester. Det som er viktig å huske på er at lånefinansiering av investeringer vil ha konsekvenser for løpende drift framover.

Disposisjonsfond
Kommunene er budsjettstyrt og det er politikerne som fastsetter budsjettrammene for de ulike kommunale ansvarsområdene. Administrasjonen har ansvar for å anslå både inntekter og utgifter på en realistisk måte, og har ansvar for at budsjettrammene holdes. Det oppstår nesten alltid utfordringer i løpet av budsjettåret som gir lavere inntekter/høyere utgifter enn forutsatt. For å kunne takle slike uforutsette hendelser er det viktig at kommunene har en viss reserve i form av disposisjonsfond. Om disposisjonsfondet skal være på 5, 10 eller 15 % av driftsinntektene bør være gjenstand for politisk vurdering. Jo større disposisjonsfond, jo større økonomisk handlingsrom har kommunen. Men også disse midlene må skaffes tilveie av de løpende inntektene. Avsetning til disposisjonsfond vil alltid være i konkurranse med løpende driftsutgifter.

Samarbeid administrasjon og politikere
For å kunne ta gode beslutninger kreves det at konsekvensene av valgene synliggjøres. Viktige styringsdokumenter for politikerne er årsbudsjett, økonomiplan, økonomirapportering, årsmelding og regnskap. Det er viktig at dokumentene inneholder de opplysninger politikerne trenger for å vurdere konsekvensene av sine vedtak. For at politikerne og administrasjonen skal bli enige om virkelighetsbeskrivelsen må de “snakke samme språk”. Dersom man blir enige om å se på noen viktige økonomiske nøkkeltall, blir det lettere å beskrive nåsituasjonen og se konsekvensene av de politiske valg som tas.

Kommuner som har satt økonomiske måltall har erfart at budsjettprosessen har blitt enklere, at det har blitt mer langsiktig fokus og større politisk eierskap til styringsdokumentene og at det har blitt felles forståelse av ståsted og utviklingsretning. Dessuten har den økonomiske handlefriheten blitt større.

God økonomistyring er en forutsetning for politisk handlingsrom.

 

Advertisements

Om fylkesmannenoppland

Fylkesmannen arbeider for at Oppland skal være et godt fylke å bo og arbeide i. Vi passer på at du får rettighetene dine slik Stortinget har bestemt. Det gjelder blant annet barnehage og skole, helse- og sosialtjeneste. Vi slår ring om miljøet, og arbeider for landbrukets framtid.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s