«…der ligger Lillehammer lys og vennlig som en dag…»

Fylkesmann Sigurd Tremoen

Fylkesmann Sigurd Tremoen

(Denne kronikken ble skrevet på anmodning av Gudbrandsdølen Dagningen.)

«Hver dag på ny – går vidt dens ry – som er perlen av en by.» heter det i Lillehammervisa fra 1925. Byen er stadig «en perle» med muligheter for utvikling som andre byer mangler; ei levende gågate med et flott kulturmiljø der Mesnaelva renner gjennom sentrum, levende handel, gode tjenestetilbud, rikt kulturliv, lett tilgjengelige turområder og et godt utbygd kollektivtilbud. Nå er det opp til god og langsiktig planlegging å sørge for at byens kvaliteter tas vare på og forsterkes.

Regjeringen er opptatt av at byene bør styrke sentrum gjennom kompakt byutvikling for å bli mer bærekraftige og attraktive. Planleggingen skal tilrettelegge for verdiskaping og næringsutvikling og fremme helse, miljø og livskvalitet. Å utarbeide overordnede planer er altså samfunnsutvikling, ikke bare en teknisk øvelse for å lage en arealplan. Planen er virkemiddelet for å få til ønsket samfunns- og byutvikling.

Men selv om mye nå handler om sentrumsutvikling, skal vi ikke glemme at Lillehammer også har et omland og er del av Innlandet. Også en Innlandsby med effektive transportmuligheter mellom sentraene rundt Mjøsa krever sterke bysentrum. En kompakt og attraktiv by er et konkurransefortrinn også i denne forbindelsen.

Mer folk og mindre biler i sentrum
Gatene i sentrum favoriserer i dag bilen på bekostning av myke trafikanter og kollektivtrafikk. I den videre utviklingen av Lillehammer bør det satses på en utvikling der gang-, sykkel- og kollektivtransport kan ta den forventede økningen i transportveksten. Dette må i noen områder trolig skje på bekostning av bilframkommelighet og parkeringsmuligheter i sentrum.

En kompakt byutvikling som tar vare på urbane kvaliteter, fotgjengere og syklister, vassdrags- og grøntområder, møte- og lekeplasser bidrar til reduserte klimagassutslipp, bedret folkehelse og sikring av viktige natur- og landbruksarealer. Bedre utnytting av allerede utbygde områder og fortetting er viktige virkemidler for å få til en slik utvikling. Det innebærer blant annet å bruke bygninger, parkeringsplasser og andre arealer i sentrumskjernen på nye måter.

Lillehammer har mange små og store byrom og grøntområder som er viktige for byen. Det er viktig at slike rom identifiseres og videreutvikles til det beste for Lillehammer by. For eksempel kan nevnes Søndre park, Skysstasjonen med Stortorget og Kunstmuseet – og Terrassen med Mesnaelva som i dag har gode kvaliteter, men som kommunen må jobbe videre med og ta vare på når en mer kompakt by med kvalitet skal bygges.

I Lillehammer bør i all hovedsak bolig- og arbeidsplassvekst i kommunen skje i tilknytning til sentrum. Det bør derfor fastsettes en klar tettstedsavgrensning. Kommunens egne analyser viser at det er tilstrekkelige arealer i tilknytning til sentrum for å dekke kommunens utbyggingsbehov.

Bo og handle sentralt
Boliger i byen er en grunnleggende faktor for å bygge opp handel i sentrum. Det er en kvalitet å kunne bo i sentrum og det gir innbyggerne tilgang og nærhet til viktige funksjoner. Det må legges til rette for ulike boformer som passer til alle livsfaser. Boligutredningen fra 2015 viser at nybygging av boliger i det vesentlige bør være leiligheter. Den demografiske utviklingen tilsier at det i de kommende årene bør være et ekstra fokus på å bygge boliger tilrettelagt for eldre i sentrum.

Handel spiller en avgjørende rolle for et levende sentrum. En rekke utredninger viser at større varehandeletableringer utenfor sentrum er med på å legge sentrum dødt. Det er svært viktig at kommunen ikke undergraver sentrum ved å tillate etableringer av konkurrerende varehandel utenfor sentrum. Lillehammer må heller satse på å videreutvikle kvalitetene i sentrum.

For å støtte opp om sentrum er det også viktig å legge en større del av arbeidsplassene nært sentrum med gangavstand til kollektivknutepunkt.

Styr mot målet – involver mange i planene
Byutvikling innebærer å legge planer. Kommunen er planmyndighet og skal legge føringer for hvordan byen skal bygges ut. Kommuner som lykkes med å utvikle attraktive og levende byer og tettsteder kjennetegnes ved å være aktive samfunnsutviklere, har et helhetlig og langsiktig grep på arbeidet, og spiller på lag med innbyggere og lokalt næringsliv. For å få dette til må målene for sentrumsutviklingen være forankret i hele kommuneorganisasjonen, både politisk og administrativt. Klare overordnede føringer for byutviklingen bidrar til at detaljplaner for avgrensede områder i sentrum kan behandles raskere og mer forutsigbart.

Det gjøres mye godt planarbeid for å utvikle Lillehammer sentrum. Lillehammer kommune, i samarbeid med Statens vegvesen og Fylkeskommunen, er i sluttfasen for planarbeidet Lillehammer 2044. Denne planen ser på langsiktige areal- og transportløsninger for Lillehammer. Arbeidet har en bred medvirkning fra ulike grupper i kommunen. Fylkeskommunen jobber med Regional plan for attraktive byer og tettsteder og kommunen har selv utarbeidet fortettingsanalyser som for eksempel planarbeidet for Byutvikling nord. Dette er etter mitt syn gode planprosesser som i stor grad følger opp viktige nasjonale føringer for byutvikling.

Å si nei til noe betyr å si ja til noe annet
Fylkesmannen registrerer at kommunen gir dispensasjoner og godkjenner reguleringsplaner som ikke alltid er i tråd med overordnede planer for sentrum. Dette er ikke nødvendigvis et problem, men dersom det over tid blir mange avvik fra overordnede mål og planer, kan dette medføre en byutvikling som ikke er ønsket. Kommunen kan ikke få både i pose og sekk. Dersom de skal oppnå målsettingen om et attraktivt og levende sentrum kan de ikke samtidig tillate etablering av mange arbeidsplasser, boliger og handel utenfor sentrum.

Flere tettsteder i Oppland står for øvrig overfor lignende problemstillinger om lokalisering av varehandel. Mange byer og tettsteder i landet har flyttet deler av sentrumsfunksjoner inn i kjøpesenter lokalisert utenfor sentrum, noe som i enkelte tilfeller har ført til «sentrumsdød».

Videre erfarer vi at utbyggere utfordrer nasjonale og lokale mål for ønsket by- og samfunnsutvikling. Kommunene bør etter min mening i slike tilfeller invitere utbyggere til å ta samfunnsansvar og vurdere løsninger som støtter opp om kommunens langsiktige byutvikling. Det vil på sikt tjene både kommunen og utbyggerne og sikre at byen fortsatt kan være en «perle av en by».

Advertisements

Om fylkesmannenoppland

Fylkesmannen arbeider for at Oppland skal være et godt fylke å bo og arbeide i. Vi passer på at du får rettighetene dine slik Stortinget har bestemt. Det gjelder blant annet barnehage og skole, helse- og sosialtjeneste. Vi slår ring om miljøet, og arbeider for landbrukets framtid.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s