Fylkesmannen i Oppland

Hjerkinn-verneplan i prosess

Reklamer

Ola Hegge, fylkesmiljøvernsjef
Line Andersen, seniorrådgiver

Gudbrandsdølen Dagningen har både på reportasjeplass og lederplass omtalt verneprosessen for Hjerkinn. Det setter vi som arbeider med planen for vernet pris på – men det er nødvendig å minne om noen fakta.

Det er verneverdiene i området som danner grunnlaget for et forslag om vern, men det er et poeng for Fylkesmannen å søke å ivareta næringsinteressene så langt det er mulig uten at det går ut over formålet med vernet. Derfor har vi lagt opp til en bred og involverende verneplanprosess, som vi ikke vil være ferdige med før i 2017. Det gjenstår også både møter og justeringer før verneforslagene skal sendes ut på høring høsten 2016.

Utgangspunktet vårt
I 1999 vedtok Stortinget å legge ned Hjerkinn skytefelt, tilbakeføre det til naturen og innlemme det i eksisterende verneområder. Stortinget har siden bevilget nærmere 600 millioner på det som er norgeshistoriens største naturrestaureringsprosjekt. I tråd med retningslinjer fra Storting og regjering jobber Fylkesmannen nå med innholdet i en verneplan. Det gjenstår imidlertid både møter og justeringer før verneforslagene skal sendes ut på høring høsten 2016. Deretter skal verneforslaget bearbeides videre før Fylkesmannen sender sin tilrådning til nasjonale myndigheter.

Innholdet i en plan er ikke ferdig
Stortingets intensjon i 1999 var at det tidligere skytefeltet skal kunne bli en del av omkringliggende verneområder på Dovrefjell, som sikrer et av Europas mest intakte høyfjellsøkosystemer.

Fylkesmannen lytter. Vi åpnet tidlig i prosessen for å gjennomføre full konsekvensutredning for de to viktigste næringsinteressene i området, landbruk og reiseliv. Allerede på det første referansegruppemøtet våren 2014 satte Fylkesmannen også «døra på gløtt» for å konsekvensutrede og vurdere enkelte vegstrekninger av stor betydning for brukerinteressene. Siden har Klima- og miljødepartementet bedt om at et av verneforslagene til høring skal åpne for at Vålåsjøhøvegen og vegen fram til Vesllie skal bestå, i tillegg til Snøheimvegen. For det andre alternativet må vi legge til grunn at Snøheimvegen skal tilbakeføres, fordi endelig beslutning i det spørsmålet først skal tas av Stortinget i 2017.

Konsekvensutredningene som nå er ferdige er grunnlaget for en videre dialog med brukerinteressene om hvilke tilpasninger i vernebestemmelsene det er behov for. Behovene må avveies mot hensynet til villreinen i Snøhetta og andre verneverdier. Men Fylkesmannen skal ta hensyn til brukerinteressene så langt det er mulig og utarbeide en verneplan som er i tråd med de overordna politiske målsettingene om bruk og vern.

Vi må være føre-var
Den viktigste grunnen til å verne området etter naturmangfoldloven er villreinstammen i Snøhetta, som vi har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på
. Sammen med villreinstammene i Rondane, Knutshø og Sølnkletten utgjør villreinstammen i Snøhetta de siste restene av den mest opprinnelige ville europeiske fjellreinen. Norge er det eneste landet i Europa som har tilnærmet intakte høyfjellsøkosystemer med bestander av vill fjellrein. Dette er et stort, felles ansvar som vi må ivareta.

Hele det tidligere skytefeltet har svært viktige kvaliteter hele året for reinen. Både beiteområdene og trekkorridorene er avgjørende for det årlige trekket rundt Snøhetta. Dette trekket er av vesentlig betydning for denne villreinstammen. Villreinen i Snøhetta er svært sky, og unngår områder med mye menneskelig ferdsel. Et kjernespørsmål i verneplanarbeidet er derfor hvordan vi kan redusere eksisterende hindringer for reinen og unngå at det dannes nye. Det handler ikke om å forby all ferdsel, men det handler om å styre den i tid og rom for å unngå de største konfliktene. Dersom vi ikke tar tilstrekkelig hensyn til villreinen, kan vi risikere at det skjer det samme med villreinen i Snøhetta som nå skjer med villreinen i Rondane, der trekkveger ser ut til å gå ut av bruk.

Vi håper at vi framover kan finne fram til gode løsninger som både ivaretar hensynet til villreinen, beitenæring og lokale turistbedrifter.

Reklamer