Fylkesmannen i Oppland

Grønt skifte – fra Paris til Oppland

Reklamer

Fylkesmann Sigurd Tremoen

2015 var det varmeste året som er målt noensinne. Aldri har verden sluppet ut mer klimagasser enn i fjor. Oppland har alle forutsetninger for å bli en viktig aktør i omstillingen til et lavutslippssamfunn.

Klimaavtalen som ble vedtatt i Paris før årsskiftet ble nylig underskrevet. Den er en milepæl i det internasjonale arbeidet for å redusere klimagassutslipp og dermed stabilisere temperaturen på jorda. Hele 186 land har forpliktet seg til nasjonale utslippskutt.

For å lykkes med å virkeliggjøre avtalen, må hele samfunnet bevege seg i en mer klimavennlig retning. Lykkes vi ikke, vil det ramme oss og kommende generasjoner. Innen 2100 kan temperaturen ha økt med hele fem grader i Innlandet. Det blir villere og våtere vær – og det kan bli dårlig med skiføre for våre barnebarn.

Norge vil påta seg en forpliktelse om minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990. Det krever nasjonale tiltak, men vi må også bidra lokalt. Innlandet kan, hvis vi vil, bli en viktig del av klimaløsningen i Norge. Dette har Innlandsutvalget også pekt på. De rike skogressursene i Oppland kan, og bør, bli et av de viktigste råstoffene for utvikling av klimavennlige produkter i fremtiden. Det er opp til næringslivet, forskningsmiljøene, utdanningsinstitusjonene og offentlige etater i Oppland å utnytte muligheten.

Klimaarbeidet i Oppland står langt fra stille. Vi har en lang «skryteliste» over hva som allerede har skjedd:

Dette er bare noen eksempler på de mange, gode tiltakene som er gjennomført de siste årene. Men selv om mange kommuner har gjort en betydelig innsats, er det en kjensgjerning at mange av de gode intensjonene og konkrete tiltakene som er blitt vedtatt i ulike energi- og klimaplaner ikke er blitt realisert. Jeg registrerer at mange kommuner vil prioritere revidering av energi- og klimaplaner i inneværende kommunestyreperiode. Dette er gledelig, og helt nødvendig.

Erkjennelsen av at mangelen på gjennomføringsevne ofte er økonomisk betinget er også en viktig årsak til at regjeringen nå lanserer en ny statlig støtteordning. Det er satt av 100 millioner kroner årlig i fem år til gjennomføring av gode klimatiltak i kommunene.  

Jeg er svært glad for den nye støtteordningen til kommunene og håper den kan være en inspirasjonskilde for til å utvikle og søke om midler til gode klimatiltak, og å gjennomføre dem! God og gjennomtenkt arealplanlegging er kommunenes viktigste redskap for å styre samfunnet i en mer klimavennlig retning. En av utfordringene er hvordan alle viktige samfunnsfunksjoner, slik som bosetting, næringsutvikling og fritidsbebyggelse, kan lokaliseres slik at transportbehovet på sikt reduseres. Dette er ikke gjort over natta!

Vi har mye å hente på å utvikle gode, klimavennlige transportmuligheter mellom kommuner og byer. Ta området Lillehammer, Gjøvik, Toten, Ringsaker, Elverum og Hamar, med svært mye næringsaktivitet, varetransport og mange arbeidsplasser. Ved å tenke på dette området mer som en «Innlandsby» kan vi både utvikle mer klimavennlige løsninger og samtidig gi Innlandet kraft til å bli en vekstmotor i nasjonal sammenheng. Dette krever samarbeid over kommune- og fylkesgrensene, og en regional plan for «Innlandsbyen» kan være oppstarten på en slik langsiktig satsning

Oppfordringen min til kommunene framover er å tenke «utenfor boksen». Hvorfor kan ikke Oppland – som landets største hyttefylke – skape verdens første klimapositive hytteby – altså en hytteby som produserer mer fornybar energi enn den forbruker? Hvilken kommune i Oppland tar utfordringen – skal den ligge i Valdres eller i Gudbrandsdalen, eller kanskje på Hadeland?

Reklamer