Villreingnål nå igjen?

Vebjørn Knarrum, miljøverndirektør og  Marit Vorkinn, seniorrådgiver,  Fylkesmannen i Oppland

Vebjørn Knarrum, miljøverndirektør og
Marit Vorkinn, seniorrådgiver,
Fylkesmannen i Oppland

For flere hundre år siden satt selværenes tipp, tipp-….tippoldeforeldre og venta på reinen ved de 43 reinsgravene framover fra Spranget i Rondane. For 25 år siden var «Sprangjegere» fortsatt et begrep i Sel. Det var de jegerne som dro inn til Spranget og satt og venta på reinen skulle krysse elva. I dag er både reinen og jegerne borte. I stedet møtes en stadig oftere av en smekkfull parkeringsplass og «villparkering» framover langs vegen. I sommer har det vært telt opptil 159 biler framover langs vegen, utenom parkeringsplassen. Sammen med rekken av gående og syklende som skal inn til Rondvassbu eller opp på 2000-meterne, danner dette en mer effektiv «mur» mot krysninger enn det Trump kan drømme om å få til på den meksikanske grensa. Resultatet har blitt at villreinstammen i Rondane Nord er delt i to.

Men greier ikke reinen i Rondane seg bra likevel? En av de viktigste overlevelsesmekanismene hos villreinen er vandring. Vandring mellom sommer- og vinterbeiter, vandring når vinterbeiter blir nedisa, vandring opp i høgda for å unngå insekter som svelgbrems og vandring som fluktmulighet når den blir forstyrra av folk. Oppdeling av områdene minsker mulighetene for vandring, og villreinstammen blir mer sårbar for uventa hendelser. Hadde vi fått et lynnedslag i Vulufjell tilsvarende det vi hadde på Hardangervidda tidligere i år, ville det kunne utrydda delstammen i dette området. Slike lynnedslag er heldigvis sjeldne, men vi har lokale eksempler på at store flokker har blitt tatt i snøras. Sist vinter ble det meldt om nedisa reinbeiter både på Dovrefjell, i Ottadalen og i Jotunheimen. Da er det viktig at trekkmulighetene er intakte, slik at reinen kan vandre til områder der beiteforholdene er bedre.

At det fortsatt skytes bukker i Rondane på over 100 kilo er heller ikke et resultat av naturens gang, men resultatet av en ansvarlig lokal forvaltning. Når rettighetshaverne registrerer at det blir færre dyr fra ett år til et annet, reduserer de jaktkvota. De siste årene har en i alle de tre delområdene i Rondane registrert en plutselig og uventa nedgang i antall dyr. Nord for Ula ble derfor all jakt avlyst i 2013 og antall jaktkort ble nær halvert i 2012 og 2014. Med dette lyktes en i å øke bestanden igjen til ønsket nivå. I Vulufjell halverte fjellstyret antall kort fra 2015 til 2016. I Rondane sør ble antall jaktkort drastisk redusert fra ca. 1.000 i 2012-13 til ca. 250 i 2016-17. Inntektstapet for fjellstyrene i Sel og Dovre som følge av stopp i jakta nord for Ula, anslås til 7-800.000 kroner årlig. Dette er mye penger for de lokale fjellstyrene, og inntektsbortfallet bør være et tankekors for de som er opptatt av lokal forvaltning av fjellområdene.

Kan vi slå oss til ro med at det som har skjedd ved Spranget ikke vil skje i andre deler av Rondane?  De gamle fangstanleggene viser at vi allerede har spist oss godt innover det som var villreinens opprinnelige leveområder. Da Norsk institutt for naturforskning oppsummert sitt store forskningsprosjekt i Rondane 2009-2013, pekte de på flere områder som de vurderte «å være ved en terskel mht. hva de tåler av framtidig utbygging som trekkområder». Siden har bruken av Rondane bare økt.

På Grimsdalsvegen økte f.eks. antall solgte bombilletter med 34% fra 2006 til 2016.
På Rondvassbu økte antall overnattinger i sommersesongen med 32% i samme periode.
Vi har fått kiting i villreinens trekkområder over Venabygdsfjellet.
Vi har fått geocacher og stolpejakt.
Reiselivsorganisasjonen FjellNorge har oppretta et markedsføringsorgan for å trekke flere turister til fjells.
DNT promoterer sin nye langrute fra Lillehammer til Snøhetta.
Det bygges skogsbilveger.
Det merkes stier ulovlig inn i områdene.
Det søkes om preparering av skiløyper og ekstremsportarrangementer.
Og det bygges hytter.

Vi har allerede 10.000 fritidsboliger, seterhus og koier innenfor regionalplanen for Rondane som skal ivareta villreinens leveområder. I Rondane Sør ønsker Ringebu kommune nå å bygge mer enn 700 nye hytter, i tillegg til de nesten 500 tomtene som er ledige på østsida av hoveddalføret. På andre sida av fjellet har Åmot kommune om lag 350 ledige tomter, og i tillegg ønsker kommunen å godkjenne mer enn 1000 nye hytter inn mot villreinfjellet. Stor-Elvdal har akkurat starta opp med å revidere kommuneplanen. Dersom Stor-Elvdal skulle legge seg på samme nivå som sine naboer, vil dette på sikt bety mellom 3000 og 4000 nye hytter inn mot villreinområdene i sør.

Er det så mulig å bevare villreinen i Rondane uten at vi forbyr all bruk og stenger reiselivsbedriftene i området? Svaret er selvsagt ja, men det krever en erkjennelse av at Rondane er for lite til at alle kan gjøre hva de vil, hvor de vil og når de vil. Det krever at vi tør å legge størsteparten av ny hytteutbygging til områder uten villrein, at vi tør å fjerne noen stier og parkeringsplasser og at vi tør å sette begrensninger på ferdselen i noen områder i noen tidsrom, slik de har tradisjon for mange steder i utlandet. Vi mennesker har flere områder å velge mellom når vi skal på tur – det valget har ikke villreinen.

Det var lokale krefter som sto bak opprettelsen av Rondane nasjonalpark i 1962. Det var lokale krefter som bygde opp igjen villreinstammen i Rondane Sør. Skal grådyra i Rondane ha ei framtid, er det avgjørende at lokale krefter på ny slår ring om villreinen.

Reklamer

Om fylkesmannenoppland

Fylkesmannen arbeider for at Oppland skal være et godt fylke å bo og arbeide i. Vi passer på at du får rettighetene dine slik Stortinget har bestemt. Det gjelder blant annet barnehage og skole, helse- og sosialtjeneste. Vi slår ring om miljøet, og arbeider for landbrukets framtid.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Villreingnål nå igjen?

  1. Asbjørn Valla sier:

    Gode miljøvernere !
    Takk for et saklig og faglig godt innlegg. Det er på tide at flere begynner å våkne. Villreinen både i Rondane og ikke minst iSnlhetta er sterkt truet. Folk som vil se, ser nå virkningene etter mange års utbygging av hytter, veier mv. Ingen bør være overrasket. De som har ønsket å bevare villreinstammen – som Norge forøvrig har en internasjonal forpliktelse til – har over år sett konsekvensene av en utvikling som truer villreinstammen.

    Dett gjelder ikke minst i Snøhetta villreinområde – og særlig Snøhetta øst på Dovresida. Første del av jakten i år var fet Dovresiden nesten kjemisk fritt for reinsdyr. Helikoptertrafikk, militære mannskaper, beltevogner mv gjorde at reinen ikke trakk over på Dovresida. Nå vil den militære aktivitet avta når oppryddingen av tidligere Hjerkinn skytefelt er avsluttet, men det som er enda være er trafikken gjennom Strolpsjødalen fra Kongsvoll til Snøheim. Dette er etter hvert blitt en virkelig bariere. Villreinen blir stående på Oppdalssiden og trekker ikke over til Dovresiden. Skyttelbussen fra Hjerkinn til Snøheim gjør ikke situasjonen noe bedre. Det er trist å oppleve at tilbakeføringen av Hjerkinn skytefelt skulle ende opp slik at villreinen skulle bli fortrengt på bekostning av øket menneskelig ferdsel og busstrafikk. Slik ender det når kommersielle krefter får bolte seg uhemmet. Når DNT fabler om å åpne Snøheim for vintertrafikk, vil resultatet av en utvidet nasjonalpark være nærmest borte. DNT er etter hvert blitt en friluftsorganisjon som mange steder truer det biologiske mangfoldet, og ikke minst våre villreinstammen i hele Sør-Norge.

    Varme og solfylte hilsener fra Gran Canaria.

    Asbjørn

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s